Den akustiske gitaren er et av de tidløse instrumentene som du hører i utallige sjangre. Fra det varme, folkaktige klimpringen fra band som Mumford and Suns til den skarpe fingerstilen til countryartister som Charley Crockett - den akustiske gitaren er fortsatt en viktig del av moderne musikk. Du kan til og med høre den fylle ut stereorommet i radiopoplåter.

Men selv om det er viktig, er det også et av de vanskeligste instrumentene å mikse.

Hvorfor det?

Den er naturlig dynamisk med et spekter av toner fra topp til bunn, og uten riktig behandling kan en akustisk gitar lett forsvinne i miksen eller høres grumsete ut.

Forresten, selv de beste kompressorer kan ikke fikse en dårlig innspilling. Hvis gitaren din ikke ble tatt opp på en god måte fra starten av, kan ingen prosessering gjøre susen. Så det første trinnet er alltid å sørge for at innspillingen er ren, klar og balansert. Når det er på plass, er du klar til å ta ting til neste nivå.

I denne guiden går vi gjennom hvordan du bruker kompresjon for å få den akustiske gitaren til å skille seg ut og høres jevn, kontrollert og polert ut i miksen.

Bør du komprimere akustisk gitar?

Bør du komprimere den akustiske gitaren din? Det korte svaret er at du kan, men du trenger ikke alltid å gjøre det.

Det finnes situasjoner der du kanskje ikke trenger så mye komprimering i det hele tatt. Hvis du for eksempel spiller inn en veldig myk, intim akustisk fremføring med minimalt med plukk eller klimpring, kan lite eller ingen komprimering faktisk holde den naturlige følelsen av fremføringen intakt.

Hvis den akustiske lyden din er innspilt med kompresjon (det vil si at grensesnittet eller mikrofonkjeden hadde en maskinvare- eller programvarekompressor på sporet), kan det hende at du ikke trenger å legge til mer.

Men, og det er her de fleste av oss lander, i mange tilfeller trenger akustiske gitarer litt kompresjon. Akustiske gitarer har et bredt dynamisk spekter, noe som betyr at de kan gå fra å være veldig svake til veldig høye på et øyeblikk. Dette kan være en utfordring i en miks, spesielt når gitaren skal passe godt sammen med andre instrumenter uten å være for dominerende eller for stille.

Komprimering bidrar til å temme dynamikken, og sørger for at gitaren forblir konsistent gjennom hele sporet. Den jevner ut toppene og løfter opp de roligere partiene, slik at du kan høre hver eneste nyanse uten at den konkurrerer med andre instrumenter eller vokal.

Hvor mye kompresjon bør du bruke på akustisk gitar?

Når det gjelder komprimering av en akustisk gitar, er det alltid en god idé å gå varsomt frem. Akustiske gitarer er tross alt naturlige instrumenter, og noe av det fine med dem er de subtile nyansene i lyden.

Overkomprimering kan fjerne den organiske følelsen og gi deg noe som høres ... vel, litt for "prosessert" ut. Du ønsker å bevare instrumentets karakter, samtidig som du holder ting kontrollert i miksen.

Personlig liker jeg å starte med en forsiktig tilnærming. Rundt 1-3 dB kompresjon kan ofte gjøre susen for en godt innspilt, naturlig akustisk lyd. Du vil bli overrasket over hvor ofte det er alt som skal til for å få en fin, balansert lyd uten å knuse livet ut av fremføringen.

Hvor mye kompresjon du bruker, avhenger selvfølgelig av sjangeren eller fremføringen. Noen akustiske gitarinnspillinger trives faktisk med en kraftigere dose kompresjon.

Ta for eksempel den vakre, naturlige lyden av Nick Drakes "Pink Moon" (som er et godt eksempel på minimal komprimering).

Sammenlign det med den sterkt komprimerte akustikken i Filters "Take My Picture" (du kan definitivt høre forskjellen der!)

Poenget her er at det ikke finnes noe fasitsvar på hvor mye kompresjon du skal bruke. Nøkkelen er å lytte nøye og justere kompresjonen basert på det dynamiske spekteret i det akustiske materialet og den stemningen du er ute etter.

Når det er sagt, finnes det visse innstillinger vi kan bruke for å få spesifikke lyder ut av gitarene våre, og det krever at man forstår kompressorinnstillingene.

De beste kompresjonsinnstillingene for akustisk gitar

Terskelverdi for akustisk gitarkompressor

Terskelen på en kompressor er det punktet der komp resjonen starter. Tenk på det som en "på"-bryter. Når lyden overskrider terskelen, begynner kompressoren å jobbe for å temme toppene som stiger over den. Jo lavere du setter terskelen, desto mer av signalet blir komprimert. Jo høyere du setter den, desto mindre av signalet blir påvirket.

Når du skal stille inn terskelen for akustisk gitar, er det viktig å finne det punktet der du kan kontrollere de høyeste delene av fremføringen uten å ødelegge de roligere og mer delikate nyansene.

En god tommelfingerregel er å sette terskelen rett under det nivået der de høyeste strengene eller plukkingen begynner å stikke ut. På denne måten vil kompressoren slå inn på de høyeste øyeblikkene, men la de roligere bitene være uberørt, slik at den naturlige dynamikken i fremføringen bevares.

Merk at én statisk terskel ikke alltid er nok, spesielt hvis den akustiske gitarspillingen din har et bredt spekter av dynamikk. Hvis du for eksempel spiller fra mykt fingerspill til kraftig klimpring, kan det hende at den valgte terskelen ikke fungerer for hele sporet.

Derfor anbefaler jeg alltid å bruke automatisering for å automatisere terskelen og justere den gjennom hele sporet. Alternativt kan du dele opp fremføringen i to separate spor og bruke forskjellige terskler for hvert spor. På den måten kan du skreddersy kompresjonen til hver seksjon.

Kompressorforhold for akustisk gitar

Ratioen på en kompressor angir hvor mye kompresjon du bruker når signalet overskrider terskelen. Enkelt sagt forteller den kompressoren hvor mye den skal "klemme" lyden.

Hvis du setter forholdet til 4:1, vil kompressoren bare slippe gjennom 1 dB for hver 4 dB signalet overskrider terskelen. Så jo høyere ratio, desto mer vil kompressoren kontrollere dynamikken, og effektivt redusere volumet på de høyeste delene mer aggressivt. Hvis du setter den for høyt, kan du imidlertid ende opp med en lyd som føles flat eller overdrevent bearbeidet, så det gjelder å finne den rette balansen.

Personlig pleier jeg å gå for et forhold mellom 4:1 og 5:1. Men hvis jeg har å gjøre med en mer intens fremføring, som tung klimpring i en rockelåt, hender det at jeg presser ratioen opp til 8:1. Men, og dette er et stort men, jeg går vanligvis bare så høyt når jeg virkelig trenger å temme en veldig uregjerlig dynamikk, eller når jeg er ute etter en spesifikk, ultrakomprimert lyd.

Kompressor for akustisk gitar Knee

Hvis kompressoren din har en knee-innstilling, har du enda et verktøy til rådighet for å forme måten kompresjonen treffer den akustiske gitaren din på. Knee-innstillingen kontrollerer hvor jevnt eller brått kompresjonen setter inn når signalet overskrider terskelen. Enkelt sagt bestemmer den overgangen fra "ingen kompresjon" til "full kompresjon".

Du kan se på kneet som kompressorens "mykhet" eller "hardhet". Et mykt knee legger gradvis på kompresjonen etter hvert som signalet nærmer seg terskelen, slik at overgangen føles mer naturlig, mens et hardt knee smeller kompresjonen på plass umiddelbart etter at terskelen er passert, noe som gir en mer merkbar effekt.

For akustiske gitarer med naturlig lyd velger jeg vanligvis et mykt knee. Men hvis jeg vil ha litt mer trøkk eller kontroll, og jeg ikke er så opptatt av å holde ting subtile, kan jeg eksperimentere med et hardere knee.

Attack- og release-tider for akustisk gitar

Attack- og release-tider er uten tvil de to viktigste innstillingene når det gjelder å forme kompresjonen på din akustiske gitar. Disse innstillingene dikterer hvordan kompressoren reagerer på spillet, og stilen og stemningen din vil spille en stor rolle i hvordan du velger dem.

Attack-tiden angir hvor raskt kompressoren setter i gang etter at signalet overstiger terskelen, mens release-tiden angir hvor raskt den slipper taket etter at signalet faller tilbake under terskelen. Til sammen styrer disse to innstillingene hvordan kompressoren reagerer på dynamikken i spillet ditt.

Hvis du for eksempel jobber med fingerstyle-gitar, vil du ofte ønske deg en langsommere anslagstid. Grunnen til dette er at fingerstilspill vanligvis har mange nyanser, og du vil at mer av den ukomprimerte transienten skal komme gjennom. Langsommere attack-tider lar det første anslaget fra strengen (den skarpe, plumpe lyden) slippe gjennom før kompressoren begynner å glatte ut. Dette gjelder også for rytmisk strumming, der du fortsatt ønsker å bevare angrepet på strengene, men holde dynamikken i sjakk.

Hvis du er ute etter en mer kontrollert, stram lyd, eller hvis du har å gjøre med virkelig perkussiv klimpring, kan du velge en raskere anslagstid. Dette kan bidra til å temme transienter umiddelbart. Men for de fleste akustiske gitarer, spesielt i natur- eller folkemusikksjangre, pleier jeg å nøye meg med en anslagstid på rundt 10-15 ms.

Når det gjelder frigjøringstider, har relativt raskere innstillinger en tendens til å høres mer naturlig ut fordi de lar kompressoren slippe signalet raskt, noe som bidrar til å opprettholde den musikalske flyten i fremføringen. Du vil ikke at kompressoren skal holde på signalet for lenge.

Når det er sagt, kan langsommere releasetider fungere i visse sammenhenger, spesielt hvis du ønsker å jevne ut ting litt mer, eller hvis du har å gjøre med en mer ambient, mindre perkussiv spillestil. Men du vil definitivt ikke ha for rask release-tid, for da risikerer du at kompressoren hele tiden pumper og puster på en måte som distraherer fra musikken.

Et godt utgangspunkt for utgivelse er vanligvis rundt 50 ms. Dette gir deg nok tid til at kompresjonen virker uten at det føles altfor merkbart. Deretter kan du finjustere den basert på følelsen du er ute etter.

Utgangsforsterkning

Når du er ferdig med å komprimere, er det alltid en god idé å A/B-måle sporet før og etter komprimering for å sikre at volumet er konsistent. Dette er fordi komprimering ofte reduserer det generelle nivået på signalet, og hvis du ikke matcher utgangsnivået, kan det være vanskelig å se om komprimeringen faktisk forbedrer lyden eller bare gjør den roligere.

Du kan ende opp med å tenke: "Dette høres verre ut!", selv om det egentlig bare er volumfallet som forvirrer deg. Ved å holde volumet på samme nivå sikrer du at sammenligningen er sammenlignbar.

Det er her output gain -innstillingen (også kjent som makeup gain ) kommer inn i bildet. Dette er kontrollen som gjør at du kan forsterke signalet igjen etter at komprimeringen har redusert det. Bare sørg for å justere utgangsforsterkningen slik at nivåene er så like som mulig når du bytter mellom den komprimerte og den ukomprimerte versjonen.

Bruk av flerbåndskompresjon på akustisk gitar

Multibåndkompressorer er et av favorittverktøyene mine når jeg mikser akustiske gitarer. Disse kompressorene skiller seg fra tradisjonelle kompressorer ved at de lar deg bruke ulike kompresjonsnivåer på bestemte frekvensområder, eller "bånd", i samme spor.

I stedet for å bruke en generell komprimering på hele signalet, får du mer kontroll over hvordan hver enkelt del av frekvensspekteret skal behandles.

Et område der multibåndskompresjon for akustiske gitarer virkelig briljerer, er de lave frekvensene. Akustiske gitarer kan ha et stort dynamisk område i de lave frekvensene, spesielt mellom 100-300 Hz.

Hvis du har et opptak der de lave tonene svinger voldsomt, kanskje fordi mikrofonen var for nærme lydhullet eller på grunn av måten gitaren ble spilt på, kan en flerbåndskompressor bidra til å jevne ut dette uten å påvirke resten av gitarlyden. Det er en fin måte å holde de lave tonene i sjakk på uten å kvele den naturlige karakteren til mellomtonene og de høye tonene.

Et annet smart triks med flerbåndskompresjon er å bruke den til å temme fingerknirker som ofte sniker seg inn under fingerstyle-opptredener. Disse små lydene kan være høye og distraherende, men med en flerbåndskompressor kan du fokusere på det spesifikke frekvensområdet der disse knirkene befinner seg (vanligvis rundt 3-5 kHz ) og skru dem ned uten at det påvirker resten av sporet.

Det er i bunn og grunn et mer presist verktøy for å forbedre den akustiske gitarens ytelse.

Bruk av metning på akustisk gitar

Metning kan være et godt alternativ (eller et supplement) til kompresjon når du jobber med akustiske gitarer. Mens kompresjon fokuserer på å kontrollere dynamikken, er metning ofte ment å tilføre varme, farge og harmonisk karakter til en lyd.

Metning gir signalet litt "forvrengning", slik at det høres fyldigere og mer strukturert ut uten å endre dynamikken fullstendig, slik kompresjon noen ganger gjør.

Det finnes ulike typer metning, og hver av dem har sin egen smak.

Tape saturation er en av mine favoritter for akustiske gitarer. Når du kjører gitaren gjennom en tape-emulering, skaper den andre- og tredjeordens over toner. Andreordens overtoner gir varme og mykhet til lyden, mens tredjeordens overtoner bidrar med mer bitt eller kant.

Sammen gir de gitaren din en fyldig tone som føles levende og organisk. I tillegg kommer tape saturation ofte med litt innebygd kompresjon, noe som bidrar til å kontrollere toppene uten at de føles for "knuste".

Det eneste du må huske på med teipmetning er at det kan føre til at du mister noen av de transiente og høyfrekvente detaljene. Så hvis du jobber med et veldig detaljert fingerstyle-stykke og ønsker å bevare alle de små nyansene, kan det være lurt å bruke båndmetning sparsomt.

På den annen side er rørmetning et annet utmerket alternativ, spesielt hvis du vil ha litt mer karakter. Rørmetning har en tendens til å introdusere en sterk andreordens harmonisk, noe som resulterer i en varm, avrundet lyd som virkelig kan bidra til å jevne ut de lavere mellomtonene og gi fylde. Det bevarer også naturlig nok flere transientdetaljer, så hvis du trenger klarhet i plektring eller strumming, er rørmetning et solid valg.

Mine favorittkompressor-plugins for akustisk gitar

Ikke alle kompressorer er skapt like, og når det gjelder kompresjon for akustisk gitar, er det noen som fungerer bedre enn andre. I tillegg har enkelte kompressorer en mer transparent lyd, mens andre tilfører mer farge og varme.

Hvilken kompressor som passer best til din akustiske gitar, avhenger av hvilken vibe du er ute etter. Når det er sagt, anbefaler jeg at du prøver noen av dem nedenfor, siden de har vært fast inventar i miksemalene mine i mange år.

FabFilter Pro-C 2

FabFilter Pro-C 2 er en av de beste kompressorpluginene for å få en transparent lyd på din akustiske gitar. Det jeg liker så godt med den, er at den ikke tilfører noen uønsket farge til gitaren din, med mindre du spesifikt velger en av de åtte modusene som er designet for å tilføre karakter. Så hvis du ønsker å holde ting rent og naturlig, er dette et fantastisk valg.

Men ikke la deg lure av gjennomsiktigheten, for Pro-C 2 er fullpakket med kraftige kontroller. En funksjon jeg setter stor pris på, er lookahead gain reduction, som lar kompressoren forutse innkommende transienter før de treffer.

Dette bidrar til å forhindre at plutselige topper slipper gjennom, slik at du får jevn og jevn kompresjon til enhver tid. Den har også 4 ganger oversampling, noe som reduserer aliasing og sørger for at komprimeringen høres uberørt ut selv ved høyere samplingsfrekvenser.

En av de andre favorittdelene mine i Pro-C 2 er bølgeformdisplayet, som visuelt viser deg nøyaktig hvor mye signalet ditt komprimeres. Det gjør det mye enklere å stille inn riktig mengde komprimering, slik at du slipper å gjette. Du kan bokstavelig talt se hvor mye du komprimerer i sanntid.

I tillegg kommer den med en innebygd sidekjede-EQ, som lar deg skreddersy kompresjonsresponsen til bestemte frekvenser. Hvis den akustiske gitaren din for eksempel har litt for mye rumling i de lave tonene, kan du bruke sidekjede-EQ-en til å forme hvordan kompressoren reagerer på den.

Det finnes også parallelle kompresjonskontroller, som er perfekte når du ønsker å beholde noe av gitarens opprinnelige dynamikk samtidig som du får fordelene med kompresjon.

Comp FET76

Nestemann ut er Comp FET76, som er en emulering av den klassiske 1176, en absolutt industristandard i kompresjonsverdenen. De fleste rock- eller pop-plater du noen gang har hørt, har sannsynligvis en 1176-kompressor. Denne plugin-modulen tar med seg all den karakteren og energien inn i det digitale oppsettet ditt, men i et mer kompakt og brukervennlig format.

Det jeg elsker med Comp FET76 er at den er en av de enkleste kompressorene å bruke. Med bare en håndfull kontroller kan du raskt ringe inn lyden du er ute etter. Du trenger ikke å tenke for mye eller begrave deg i endeløse innstillinger. Denne enkelheten gjør den perfekt når du vil komme til poenget og likevel ha mye kontroll over lyden uten å måtte mase med for mange alternativer.

Bare legg merke til at den har mye karakter. 1176 er vanligvis kjent for sin aggressive, raske kompresjon, og Comp FET76 har den samme slagkraften. Når du bruker den, kommer du til å høre en større innvirkning på karakteren til de akustiske gitarlydene dine. Den kan virkelig bringe en akustisk gitar frem i en miks, og gi den en viss "in-your-face"-tilstedeværelse som du ikke kan få med mer transparente kompressorer.

Jeg vil anbefale Comp FET76 mer for rock eller moderne akustiske gitarlyder, der du kanskje vil ha litt mer kant og varme i tonen. Den er spesielt flott hvis du jobber med et spor som trenger litt gryn eller en mer mettet vibe. Selv om du ikke går hardt til verks med kompresjonen, vil Comp FET76 likevel tilføre en unik varm, analog lyd.

Waves Abbey Road RS124

Hvis du er ute etter den klassiske Beatles-lyden fra 60-tallet, er Waves Abbey Road RS124 et fantastisk valg. Denne kompressoren er modellert etter den legendariske STA-kompressoren (Signal Transfer Amplifier), som ble brukt på slutten av 60-tallet i Abbey Road Studios. Så hvis du er ute etter en vintage, varm og ullen stemning, er dette det rette valget for deg.

Noe av det beste med RS124 er hvor enkel den er å bruke. Den holder ting enkelt med bare noen få kontroller, slik at du kan fokusere mer på hvordan det låter enn på å fikle med en haug med parametere.

Når det gjelder klangen, har rørkompressorer en unik lyd som skiller dem fra solid-state-kompressorer. Årsaken til dette er måten rør oppfører seg på. Som vi var inne på i metningsdelen, tilfører de litt naturlig varme og overtoner, og det er derfor du får den fyldigere, mer avrundede tonen. RS124 gjør dette på en nydelig måte, og jeg lener meg ofte på den når jeg vil ha en litt kremete vintage-følelse.

UAD Teletronix LA-2A

UAD Teletronix LA-2A er den kompressoren jeg bruker når jeg vil ha en jevn, naturlig lyd. Denne plugin-modulen er basert på den klassiske optiske komp ressormaskinvaren, som bruker optiske kretser for en supertransparent, musikalsk kvalitet. Du får en skånsom, jevn kompresjon som ikke føles overdrevent "prosessert", og derfor er den perfekt for akustiske spor der du ønsker å bevare den naturlige dynamikken i fremføringen.

En ting jeg liker med LA-2A er at den har faste innstillinger for attack og release, noe som betyr at du ikke trenger å bekymre deg for å finjustere noen ekstra parametere. I stedet trenger du bare å stille inn toppreduksjonen for å kontrollere hvor mye kompresjon du vil ha. Dette gjør den utrolig enkel å bruke.

Avsluttende tanker

Ok, det var omtrent alt! Hvis du mikser en akustisk gitarinnspilling, må du sannsynligvis bruke kompresjon i en eller annen form, enten det er for å kontrollere dynamikken eller for å tilføre karakter.

Uansett hva grunnen er, ta deg god tid til å finne innstillingene og lytte til hva kompressoren gjør. Ulike innstillinger vil fungere best for ulike typer opptredener og sjangre.

Hvis du vil ha flere tips om hvordan du får den akustiske gitaren din til å sitte perfekt i en miks, kan du sjekke ut hele guiden vår om miksing av akustisk gitar!