Se for deg dette: Du er i studio og lever ut drømmen. Du har jobbet med en låt hele dagen.

Og nå er du utslitt.

Du vet ikke om snaren låter bedre eller dårligere enn den gjorde for noen timer siden. Du har sittet på rumpa i en stol hele dagen, men det føles som om du nettopp har fullført London Marathon.

Vi har alle vært der. Det er ikke gøy å lide av øre- og/eller lyttetretthet. Og det kan virkelig ødelegge arbeidsflyten din.

Men øredødelighet er en reell ting, og det rammer alle musikkprodusenter oftere enn man skulle tro.

I denne artikkelen skal vi se nærmere på både øre- og lyttertretthet (ja, det er en forskjell). Vi skal dykke dypt ned i vitenskapen bak hvordan vi lytter aktivt, og hvorfor det kan føre til tretthet.

Til slutt ser vi på hvilke strategier du kan bruke i arbeidshverdagen din for å minimere lyttertretthet og tretthet i øret, og for å holde musikken din frisk.

Er du klar? Spotify slått av? La oss begynne med å se på forskjellen mellom øredødelighet og lyttertretthet.

Øretretthet vs. lyttetretthet

Begrepene "tretthet i øret" og "lyttetretthet" brukes ofte om hverandre når man snakker om lyd og lydoppfatning. Men det er en subtil forskjell mellom de to, og som musikkprodusent er det viktig å forstå hvordan begge oppstår.

Tretthet i øret

Øretretthet er en fysisk tilstand som skyldes eksponering for høye lyder eller lyder. En enkelt, høy lydkilde nær øret, for eksempel et gjennomtrengende skrik eller et skudd, kan utløse tretthet i øret.

På samme måte kan langvarig eksponering for høye lyder eller lyder forårsake tretthet i ørene. Hvis du går og ser kompisens deathcore-band spille i en time, kan det utløse det. Eller å lytte til hele Nickelback-katalogen på AirPods på fullt volum (hvorfor skulle du gjøre det?).

Øretretthet kan gi seg utslag i øresus (tinnitus), en følelse av trykk eller ubehag i ørene, dempet hørsel, smerter eller til og med blødninger i ekstreme tilfeller. Au da.

Øretretthet er i hovedsak en fysiologisk respons som er knyttet til de små hårcellene i ørene som hjelper deg med å tolke lyd.

Lyttetretthet

Lyttetretthet, også kjent som "lyttertretthet", er en psykologisk og kognitiv reaksjon på krevende, kritisk lytteinnsats eller lengre perioder med lytting.

I stedet for å være relatert til hårcellene i det indre øret, refererer lyttetretthet til den mentale trettheten du føler etter å ha gjort noe som å redigere en slurvete trommeopptak i tre timer i strekk.

Som musikkprodusent er ørene dine konstant "på".

Du lytter ikke bare til trommeslageren, du konsentrerer deg virkelig hardt om kubjellen for å få den i takt. Eller du lytter til en miks og prøver å identifisere problemfrekvenser. Det er slitsomt.

Husker du alle som snakket om "Zoom fatigue" under pandemien? Det var et godt eksempel på lyttetretthet i praksis. Selv om Zoom er fantastisk til det den gjør, gir ikke opplevelsen oss alle de visuelle og auditive signalene vi får når vi har en personlig samtale. Derfor må vi fokusere hardere på å lytte til det som blir sagt over Zoom. Sluttresultatet: lyttetretthet.

Symptomene på lyttetretthet er blant annet at man føler seg mentalt utslitt, at man ikke klarer å konsentrere seg og at man blir mer gretten.

Lyttetretthet er vanlig blant personer med hørselstap, men selv de med normal hørsel kan lide av det. Inkludert oss musikkprodusenter.

Utmattelse Intrigue

Her er det verdt å merke seg at fatigue, i tillegg til å være et morsomt ord å skrive, er litt av et mysterium når det gjelder vitenskapen rundt det hele. Det finnes ingen allment akseptert definisjon av hva fatigue egentlig er, i motsetning til for eksempel et brukket ben.

Øretretthet er ikke en klinisk anerkjent tilstand, men mange fagfolk i lydverdenen har brukt begrepet i årevis.

Det er enda vanskeligere å definere når vi snakker om lyttetretthet - hvor mentalt slitne vi føler oss etter lengre perioder med vedvarende krav til taleprosessering (f.eks. den tullete Zoom-samtalen du var med på) eller fokusert lytting.

Alt dette for å si at alle opplever fatigue på en subjektiv måte. Din beskrivelse av auditiv tretthet kan høres annerledes ut enn min. Men lytt til kroppen din. Hvis du er trøtt, så er du trøtt.

Så hvordan oppstår egentlig øre- og lyttetretthet? Jeg tror det er viktig å vite hvordan tretthetspølsen lages for å kunne vite hvordan man kan minimere effektene. Så det er på tide at de spisse hodene inntar scenen...

Hvordan vi behandler lyd

Menneskekroppen er et vanvittig stykke ingeniørkunst. Ørene våre registrerer små endringer i lufttrykket og omdanner det til elektriske signaler. Inne i hodet tar hjernen imot disse signalene og omdanner dem til lyder, tale og musikk. Slik fungerer det:

Trinn 1: Ørene

En lydbølge beveger seg gjennom luften for å nå det ytre øret (øreklokken). Lyden beveger seg deretter gjennom øregangen for å vibrere trommehinnen, og deretter videre til mellomøret (trommehulen), der knokler omdanner vibrasjonene til mekanisk energi.

Denne energien sendes videre til det indre øret, der den beveger bittesmå hårceller. Disse cellene skaper elektriske signaler som sendes videre til hjernen via hørselsnerven (cochlearisnerven).

Trinn 2: Hjernen

Når de elektriske signalene har nådd hjernen, må de bearbeides til noe vi forstår, for eksempel tale, lyd, musikk eller Nickelback.

Temporallappen sitter bak ørene og dekker begge sider av hjernen. Det er her all magien skjer, takket være den primære hørselsbarken. Denne hjernebarken mottar all informasjonen som sendes fra hørselsnerven, og tolker egenskaper som tonehøyde, lydstyrke og plassering i rommet.

Temporallappen hjelper oss også med å identifisere subtile forskjeller i lydmønstre, slik at vi kan skille mellom to personer som snakker, eller to musikkinstrumenter som spiller samtidig. Lydprosessering i tinninglappen er også knyttet til emosjonelle reaksjoner på auditive stimuli, samt lydhukommelse.

Taleforståelsen skjer i en bestemt del av tinninglappen, kjent som Wernickes område. Det er her vi behandler innkommende tale, gjør den om til meningsfulle ord og setninger og forstår hva som blir sagt.

Taleproduksjonen skjer i Brocas område, som ligger i den nedre delen av venstre frontallapp.

Det trengs to

Som du ser, er ørene avgjørende for å omdanne lydbølger til noe hjernen vår kan forstå, og tinninglappen er sentral når det gjelder å forstå og bearbeide disse signalene.

Nå er det lett å forstå hvordan tretthet i øret og lyttetretthet kan oppstå, og hvorfor det kan være to separate reaksjoner.

Langvarig eksponering for høy lyd (eller musikk) kan påvirke innmaten i ørene, noe som kan føre til tretthet i ørene.

Lengre perioder med kritisk lytting betyr at det kreves mer kognitive ressurser for å tolke all informasjonen som kommer inn i hjernen, noe som fører til lyttetretthet.

La oss nå se nærmere på hva som forårsaker begge typer utmattelse i forbindelse med musikkproduksjon.

Hva forårsaker tretthet i øret i musikkproduksjon?

Som tidligere nevnt oppstår tretthet i øret ved langvarig eksponering for høy lyd.

Ørene våre er ganske smarte når det gjelder å unngå skader og beskytte seg selv. Når de utsettes for støy, reduserer de faktisk følsomheten for lyd. Denne reduksjonen i følsomhet fører til at hørselsterskelen økes, noe som kalles Temporary Threshold Shift, forkortet TTS.

Som navnet antyder, er det en midlertidig tilstand. Når vi får nok ro, blir ørene følsomme igjen som normalt.

All lytting i studio vil føre til en viss grad av tretthet i ørene, selv ved fornuftige volum. Det er bare et faktum. Men jo mer du skrur opp volumet, jo mer stress utsetter du hørselssystemet ditt for, og jo mer tretthet i ørene vil du oppleve.

Det er en ond sirkel.

Hvis du fortsetter å mishandle hørselshullene dine med lange, høylytte mikseøkter, vil de små hårcellene i det indre øret etter hvert dø en etter en. Hørselstap skjer naturlig med alderen, men det er ingen grunn til å forverre situasjonen unødig. Ellers ender du opp med å trenge høreapparat innen du fyller 30.

Hva forårsaker lyttetretthet i musikkproduksjon?

Vi har lært at lyttetretthet er en reaksjon på at hjernen vår må jobbe hardere med å tolke lyd.

Hvis du bare legger en basslinje på et spor og avslutter det for i dag, vil du sannsynligvis ikke lide av lyttetretthet.

Men når du har vært i studio hele dagen, er det en helt annen historie. Å lage den perfekte synthlyden, å bygge opp lag på lag med musikk, å ta hensyn til alle delene for å sikre at de komplimenterer hverandre. Alt dette tar opp lytteplass i hodet ditt.

Og hjernens kognitive ressurser er ikke uendelige. Alle de ulike lytteaktivitetene du gjør i studio, krever sitt og gir deg færre ressurser til å konsentrere deg om andre oppgaver.

Bakgrunnsstøy gjør ting verre. Gitaristkompisen din som sitter i hjørnet og forteller trommeslageren om Broncos' skammelige tap i går kveld, er mer enn bare en distraksjon. Du trenger mer energi for å fokusere på selv den enkleste produsentoppgaven mens de snakker i munnen på hverandre.

Selv om du jobber alene, vil bare det mentale fokuset du legger ned i arbeidet ditt, uunngåelig føre til lyttetretthet over tid.

Søvnmangel er også en faktor som bidrar til lyttetretthet. Hvis du jobber hele natten for å bli ferdig med et album, vil du sannsynligvis oppleve at hjernen må jobbe hardere for å høre, noe som fører til at du føler deg trøtt og i en generell tilstand av mental tretthet.

Personer med hørselstap har en tendens til å føle lyttetretthet sterkere enn de uten hørselsproblemer. Selv med bare et lite hørselstap (noe som ikke er uvanlig blant musikere, spesielt når de blir eldre), vil det være vanskeligere å lytte.

Det betyr at hvis du har noen form for hørselstap, vil det føre til lyttetretthet i studio.

Strategier for å forebygge øre- og lyttetretthet mens du produserer

OK, nå kjenner vi symptomene på og årsakene til tretthet i øret og lyttertretthet. Å unngå begge deler er avgjørende for ditt generelle velvære og for kvaliteten på arbeidet ditt.

La oss ta en titt på noen strategier for å forebygge, minimere og komme oss etter lytte- og øretretthet.

Bruk overvåkingsutstyr av god kvalitet

Invester i studiomonitorer og hodetelefoner av beste kvalitet som budsjettet ditt tillater. Dette er et område du ikke bør spare på - du har bare ett sett med ører. Jo bedre kvalitet, desto mer nøyaktig blir lyden. Med billigere utstyr må du jobbe hardere for å høre detaljene i musikken, noe som fører til tretthet i ørene.

Vurder å bruke akustisk behandling

Hvis du installerer akustiske paneler i studioet ditt, får du et renere lyttemiljø, noe som betyr at det er mindre sannsynlig at du trenger å gripe etter den store, gamle volumknappen for å høre detaljer.

Overvåk ved fornuftige nivåer

Bare fordi den kan gå til elleve, betyr ikke det at den bør gjøre det. Husk at tretthet i ørene oppstår når du utsettes for høy lyd (eller musikk) i lengre perioder. Så vær smart når det gjelder overvåkingsnivåene, selv om du jobber med en smasher.

Husk 60/60-regelen

Hold lyttevolumet på 60 % av det maksimale i maksimalt 60 minutter. Etter det bør du ta en pause på minst 5 minutter.

Ta en pause

Mer enn bare én. Ta regelmessige pauser mens du produserer. Ørene dine vil restituere seg raskere jo mindre trøtte de er, og disse pausene gir dem en sjanse til å hvile og holde seg friske.

Bruk pausene til å komme deg bort fra studioet. Gå ut og få litt frisk luft, eller ta en strekkrunde i 7. omgang. Som Sheryl Crow så klokt sa, en forandring vil gjøre deg godt.

Bruk referansespor

I tillegg til å være en god øvelse generelt, kan det å bruke referansespor mens du jobber hjelpe deg med å bevare perspektivet på musikken din. Enten du mikser eller setter sammen deler, vil det å sammenligne arbeidet ditt med en profesjonell utgivelse forhindre at du overanstrenger musikken, hjernen og ørene dine.

Vurder subtraktiv miksing

Dette er "less is more"-tilnærmingen til miksing. I stedet for å legge til flere og flere elementer - effekter, tryllestøv, hva som helst - i en miks, kan du prøve å ta bort alt som ikke er helt nødvendig. Det vil bidra til å opprettholde klarhet og redusere behovet for overdrevent volum. Kanskje du til og med finner ut at det er en god kreativ tilnærming også!

Sett opp en realistisk tidsplan

Vær ærlig med deg selv om hva du kan oppnå i løpet av en økt i studio, og gi ørene (og hjernen) tid til å hvile mellom øktene. Hvis det tar en uke til å fullføre prosjektet, så får det så være. Denne strategien er en god strategi for å unngå både øre- og lyttetretthet.

Skap et komfortabelt arbeidsområde

Et avslappet og stemningsfullt arbeidsmiljø er ikke bare bra for Instagram-innlegg. Hvis du gjør studioet ditt så komfortabelt som mulig, blir arbeidsdagen mye enklere for deg, både fysisk og mentalt.

Skaff deg en komfortabel stol å jobbe i. Ha alt du trenger regelmessig innen rekkevidde. Bruk litt tid på å sette opp ting slik at du får en smidig arbeidsflyt.

Hvis du bruker en dag på å sørge for at kablene dine ikke er en bunt spagetti, kan du holde pulsen på et normalt nivå når du er midt i en økt og må lappe pulten på nytt.

Øv deg på aktiv lytting

Du kan ikke være alt for alle hele tiden. På samme måte kan ikke hjernen din aktivt lytte etter skjeve frekvenser i trommene samtidig som du tuner vokalen og sammenligner miksenivåer på andre spor.

Fokuser i stedet på spesifikke elementer i musikken din i et bestemt tidsrom. Deretter kan du tillate deg å glemme dem. Og ta en pause.

Bytt om på ting

Når det er mulig, bør du prøve å veksle mellom ulike produksjonsoppgaver for å unngå monotoni og redusere mental tretthet. Redigering, komponering, miksing og innspilling krever alle ulike lytteinnsatser, så hvis prosjektet gir deg mulighet til å gjøre litt av hvert her og der, bør du dra nytte av det!

Ta vare på sinnet ditt

Å være produsent kan være en tøff vei å gå. Prøv noen mindfulness- eller meditasjonsøvelser for å redusere stress. Selv noen dype åndedrag vil bidra til å opprettholde en fokusert og rolig tilstand mens du produserer. I tillegg til å redusere lyttertretthet, får du den ekstra bonusen at du blir en hyggelig person å jobbe med!

Ta vare på kroppen din

Din mentale tilstand er knyttet til ditt fysiske velvære. Så ta vare på kroppen din også.

Få deg litt mosjon (du vil få mer energi, jeg lover). Bytt ut brusen med vann (brus gir deg ikke så mye væske som H2o gjør).

Hold deg til en regelmessig søvnplan. Hvis dette er umulig på grunn av jobb/konsertplaner, må du i det minste sørge for at du får deg en kvalitetslur i løpet av dagen. Søvnmangel kan bidra til lyttetretthet. I tillegg gjør det deg gretten. Og ingen liker en gretten bjørn.

Og vær oppmerksom på kostholdet ditt. Mye pizza? Jeg elsker det også, men selv om det smerter meg å si det, alt med måte.

Beskytt ørene dine

Noen ganger er det umulig å unngå høylytte ting - konserter, arrangementer, onkelens tredje bryllup.

Når du vet at du ikke kan unngå å bli bombardert med støy, kan du bruke ørepropper for å beskytte hørselen din.

Hvis det er mulig, prøv å finne tid hver dag til å bare være i fullstendig stillhet. La ørene hvile. Dette kan være vanskelig hvis du bor i en by, men gjør en innsats for å oppsøke de stille stedene: biblioteket, en park, kanskje til og med en kirke.

Jo mer støy du kan unngå, desto mindre er sjansen for at du trenger høreapparater for å se Jeopardy når du er 64 år.

Å forebygge tretthet i ørene er avgjørende for hørselshelsen din og for kvaliteten på arbeidet ditt. Lyttetretthet påvirker også kvaliteten på arbeidet ditt, men kan også påvirke andre områder av livet ditt hvis du er trøtt og ute av stand til å ta kritiske beslutninger. Hvis du unngår begge deler, vil det bidra til å opprettholde produktivitetsnivået og gjøre det morsommere å produsere musikk.

Konklusjon

Mens generell tretthet fortsatt er et mysterium for forskerne, er folkene ved Vanderbilt University ledende innen hørselsforskning. De har gjort et fantastisk arbeid med hørsel og hørselsforstyrrelser, inkludert alle musikeres plage, tinnitus, og de fortsetter å lære mer om hvordan vi hører.

En ting vi vet, er at du bare får ett sett med ører. Ta vare på dem som du tar vare på din dyrebare Gibson.

Og ta vare på deg selv også. Lyttertretthet er, akkurat som all annen mental utmattelse, noe som finnes, selv om det er vanskelig å beskrive nøyaktig. Lytt til hva kroppen din forteller deg, og ta en pause når du trenger det.

Og når du er klar, gå ut og lag den ikke altfor høye musikken.