Hvordan utjevne en elektrisk gitar

Hvordan utjevne en elektrisk gitar Hvordan utjevne en elektrisk gitar

Når det gjelder elgitarer, er spennvidden i lydene du kan få til , enorm. En tung djent-aktig elektrisk gitarlyd, med kraftig forvrengning og kraftige mellomtoner, vil kreve en helt annen tilnærming enn en ren, luftig jazzlyd med myk fjærklang. Prosesseringen som trengs for disse to lydene er helt forskjellig.

Men uansett hvilken tone du er ute etter, vil du sannsynligvis måtte bruke EQ på elgitar på et eller annet tidspunkt. Enten det er for å bli kvitt litt gjørme eller for å gi gitaren mer tilstedeværelse i miksen, er EQ et av de mest grunnleggende verktøyene i miksing.

I denne guiden skal jeg gå gjennom noen av mine favoritt EQ-tips for elgitarer for å hjelpe deg med å finjustere lyden din.

EQ-område for elektrisk gitar

Før vi går nærmere inn på detaljene, vil vi gi deg en rask oversikt over de viktigste frekvensområdene du vil jobbe med når du EQer elgitarer.

  • 80-120 Hz (Low End): Det er her du får gitarens kropp og fylde.
  • 120-250 Hz (lave mellomtoner): Dette området gir gitaren dens "kjøtt" og fundamentale dypbass.
  • 250-500 Hz (mellomtoner): Dette er den magiske sonen for det meste av gitarens karakter. Det er stort sett her den elektriske gitarens kjernelyd bor.
  • 500 Hz-1 kHz (øvre mellomtoner): Det er i dette området du finner skarphet og klarhet, men også hardhet i enkelte toner.
  • 1-3 kHz (Presence): Det er her du begynner å få det "bittet" og den klarheten som gjør at gitaren din skiller seg ut, spesielt i travle mikser.
  • 3-5 kHz (Attack): Det beste stedet for gitarens attack, selv om det også kan være hardt avhengig av den opprinnelige tonen.
  • 5-10 kHz (luft/topp): Dette området gir gitaren din en gnistrende og glitrende effekt.
  • Over 10 kHz (superhøye frekvenser): Alt over 10 kHz er der de virkelig høyfrekvente tingene bor, for eksempel fingerslides, plekterstøy og all "luft" i lyden.

Få lyden riktig først

Før du i det hele tatt tenker på EQ for elgitar, er det avgjørende å få tonen riktig fra starten av. Jeg kan ikke understreke dette nok:

Å starte med en god grunntone gjør EQ-prosessen så mye enklere senere.

Hvis gitaren høres bra ut under innspillingen, trenger du ikke å bruke EQ for å fikse problemer som kunne ha vært unngått.

Hvis du har kontroll over innspillingsfasen, er det et par ting du kan gjøre for å sikre at du legger til rette for suksess. For det første må du sørge for at du bruker riktig gitar- og forsterkerkombinasjon for den lyden du er ute etter. En knasende forvrengningslyd med en Les Paul og en Marshall-stack vil trenge andre EQ-innstillinger enn en ren hollowbody-jazzlyd med en Fender Twin, så velg utstyret med omhu.

Deretter må du ikke glemme mikrofonplasseringen. Hvor du plasserer mikrofonen i forhold til høyttaleren, kan ha stor innvirkning på klangen. En mikrofon som er plassert nær midten av høyttalermembranen, vil fange opp mer høye frekvenser og bitt, mens en mikrofon som er plassert utenfor midten, vil gi deg en varmere og jevnere lyd.

Når det er sagt, kan selv den best innspilte gitartonen fortsatt trenge litt EQ-kjærlighet, spesielt når den er i sammenheng med en full miks. En gitar kan høres perfekt ut som solo, men kan bli borte når du legger til trommer, bass og andre elementer. Det er her EQ kommer inn i bildet.

Tips om EQ for elektrisk gitar

Høypassfilter

La oss begynne med et høypassfilter.

Det høres kanskje enkelt ut, men det er en av de mest effektive måtene å rydde opp i elgitarens tone og gi plass til resten av miksen. Den laveste tonen på en standardstemt elgitar er 82 Hz (den lave E-strengen). Under dette finner du ofte mye unødvendig rumling som ikke bidrar til gitarens musikalitet, og som bare tar opp plass i miksen.

Vanligvis kan du høypassere elgitaren din opp til rundt 80 Hz uten å miste noe av kjernelyden. Dette enkle grepet fjerner alt buldringen i underbassen som kan forkludre miksen, og gir deg en renere, strammere lyd med mer takhøyde. Det frigjør også plass til andre instrumenter, som bass og kick, som holder til i de lave tonene.

Noen gitarer, spesielt de med lite low-end-innhold (som sologitarer eller stablede oktavlag), kan ha behov for et litt høyere høypassfilter for å unngå at de høres for tunge eller buldrende ut. For å finne det perfekte cutoff-punktet bør du eksperimentere ved å gradvis flytte høypassfilteret oppover og lytte nøye etter når gitarene begynner å miste fylde.

Når det gjelder innstillingene, bruker jeg vanligvis en slope på 12 dB eller 18 dB per oktav for å få en fin, mild avrulling.

Tykkelse og kropp

Når det gjelder tykkelsen og kroppen på en elektrisk gitar, er det her du har å gjøre med den grunnleggende tyngden i lyden. Dette er de lave mellomtonene, vanligvis et sted i området 150-300 Hz. Det er dette området som gir gitaren den "kjøttfulle" følelsen og bidrar til at den sitter godt i miksen. Hvis gitaren din høres litt tynn ut, kan en liten boost i dette området virkelig bidra til å fylle ut og gi den litt dybde.

Men hvis dette området blir for fremtredende, spesielt hvis det også er bassgitar i miksen, kan det fort bli grumsete. En forsiktig senkning kan bidra til å skille de to og holde begge instrumentene i forskjellige frekvensområder.

Det er interessant å merke seg at mange moderne rock- og metal-låter har en tendens til å ha en såkalt "scoopet" mellomtone, noe som betyr at de kutter litt av de lave mellomtonene og øker de høyere mellomtonene og diskantfrekvensene. Denne teknikken bidrar til å fremheve gitarens klarhet og lysstyrke, samtidig som de lave tonene holdes stramme og kontrollerte. Det er veldig vanlig i stilarter som nu-metal og moderne rock.

Tilstedeværelse

2 kHz-området er magisk for elektriske gitarer. Det er her mye av gitarens "cut" og klarhet kommer fra, og det er perfekt for å få gitaren til å skille seg ut i en miks. Hvis du jobber med rytmegitarer og de forsvinner eller ikke skjærer gjennom så mye som du skulle ønske, kan en liten boost i dette området utgjøre hele forskjellen.

Dette området er spesielt nyttig for elgitarsoloer.

Hiss og hardhet

Det er ofte i frekvensområdet 4-5 kHz at det går galt, spesielt med forvrengte elektriske gitarer. Dette frekvensområdet kan gi en ekkel, overdrevent skarp kvalitet som ikke er så behagelig for ørene.

Hvis du har problemer med hardhet i dette området, kan et lite kutt i dette området virkelig hjelpe.

Lavpassfilter

Til slutt kommer vi til lavpassfiltre.

Lavpassing av den elektriske gitaren er et viktig skritt for å sørge for at miksen forblir ren og fokusert. Ved å kutte av de superhøye frekvensene over et visst punkt utenfor gitarens sweet spot, kan vi kvitte oss med sprøhet og hardhet som kommer i veien for andre instrumenter og tar opp plass.

Nå er det store spørsmålet:

Hvor plasserer du lavpassfilteret ditt?

Alt avhenger av hvilken lyd du er ute etter, og konteksten i miksen. Hvis du jobber med en forvrengt gitar, kan det være lurt å kutte av noen av de ekstra høye frekvensene som kan få tonen til å høres sprø ut. Hvis du derimot jobber med en ren gitar, kan det være lurt å beholde litt mer av toppen for å få den lyse, åpne lyden.

Jeg liker vanligvis å starte rundt 8-10 kHz. For tyngre eller forvrengte toner tar jeg den noen ganger ned nærmere 6-8 kHz, bare for å holde ting glatt og unngå ubehagelig fizz.

Ytterligere EQ-tips

Bruke dynamisk EQ

Dynamisk EQ er et utrolig nyttig verktøy sammenlignet med tradisjonell EQ for elgitar. I motsetning til vanlig EQ virker dynamisk EQ bare når en bestemt frekvens blir for uttalt, som å ha en EQ som reagerer på spillet i sanntid. Dette gjør den perfekt for situasjoner der du ikke ønsker å gjøre permanente kutt eller forsterkninger, men trenger litt mer kontroll over visse problemområder etter hvert som de dukker opp.

Et godt eksempel på når dynamisk EQ kommer til nytte, er med håndflatedempede gitarer.

Disse partiene har ofte mye lave mellomtoner (rundt 150-300 Hz) som dukker opp på enkelte toner, for det meste på grunn av gitarens overtoner, mikrofonen eller forsterkerens kabinett. Med dynamisk EQ kan du målrette disse lave mellomtonene og bare komprimere dem når de blir for høye, slik at de blir fine og jevne uten at det går ut over gitarens kropp.

Midtsidebehandling for bredde

Midtsidig EQ er en kraftig teknikk som kan hjelpe deg med å gi gitarlyden bredde og generelt rydde opp i miksen.

Når du jobber med gitarbusser, kan du med midtsidig prosessering EQe "midten" (midten av miksen) og "siden" (stereospredningen) uavhengig av hverandre. Dette er veldig nyttig når du vil få den dype informasjonen ut av midten, vekk fra sparketrommen og bassen, samtidig som du får gitaren til å høres bredere ut i stereofeltet.

Samtidig kan du forsterke sidene av gitaren for å få den til å høres bredere ut, noe som er perfekt for rytmegitarer som du vil fylle ut stereofeltet med uten å konkurrere med midten.

FabFilter Pro-Q 3 er et fantastisk verktøy for mid-side EQ fordi det gjør hele prosessen utrolig intuitiv.

Frekvenser for hakkringing

Noen ganger er det ikke nok med en vanlig cut når du skal EQe elektriske gitarer. Da kommer et notch-filter til nytte.

En notch er en mer ekstrem måte å isolere og kvitte seg med problemfrekvenser på. De er perfekte når du har en frekvens som virkelig stikker seg ut på en måte som ingen subtil EQ-kutt kan fikse, for eksempel en ringende eller resonerende tone.

Du vil ofte finne disse frekvensene i området 800 Hz-2 kHz, som er akkurat der gitarens mellomtoner har en tendens til å bli litt stygge. Hvis du har en bestemt frekvens som forårsaker en "ringende" lyd som plager deg, kan du bruke et notchfilter til å fjerne den kirurgisk uten å påvirke resten av gitarens tone. Det fine med notch-filter er at de er smale, slik at de fokuserer på akkurat den frekvensen som forstyrrer, og lar de omkringliggende tonene være uberørt.

Bare sørg for å alltid gjøre det i sammenheng med hele arrangementet. Noen ganger kan en frekvens stikke seg ut når gitaren er solo, men når du tar med alt det andre, kan det faktisk høres bra ut. Lytt til hvordan gitaren samspiller med andre instrumenter for å se hvor mye du realistisk sett kan ta bort.

Avsluttende tanker

Hvis du trenger litt mer perspektiv for å få den elektriske gitarens EQ riktig, anbefaler jeg alltid å bruke referansespor. Det er en fin måte å få en klar følelse av hvor gitaren din bør sitte i miksen.

Du kan sammenligne elgitarklangen din med profesjonelt miksede spor og sørge for at EQ-valgene dine er i tråd med den lyden du sikter mot. Du kan til og med bruke en frekvensanalysator for å se hvor i frekvensspekteret mange profesjonelt miksede elgitarstemmer befinner seg. Dette er en god metode for å finne veien, spesielt når du nettopp har begynt.

Når det er sagt, når du har brukt nok tid på EQing, vil ørene dine være ditt beste verktøy. Jo mer du øver, jo mer vil du utvikle en naturlig følelse for hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Dette gjelder for alle aspekter av musikkproduksjon.

Og selv om jeg ikke anbefaler å bruke alt i denne gitar-EQ-guiden som en streng regelbok, håper jeg at den gir deg et solid utgangspunkt hver gang du skal gjøre deg klar til å EQe elektrisk gitar i miksene dine. EQing er en kunst, og det er alltid rom for å eksperimentere og gjøre det til ditt eget. Så ta disse tipsene til deg, bruk dem, og eksperimenter gjerne med dem underveis.

Gi liv til låtene dine med profesjonell mastering på sekunder!