Gospelmusikk er en av de eldste musikksjangrene som har eksistert i mange år, og som fortsetter å påvirke dagens populære lydbilde. Mye av sjangerens magi kan spores tilbake til de sjelfulle gospelakkordene, som lett sjarmerer lytterne med sin unike struktur og klang.

Men hvordan lager man gospelakkorder? Og hvor kommer gospelmusikken fra? Nedenfor skal vi dekode alt du trenger å vite om gospelakkorder og dele noen vanlige gospelakkordprogresjoner slik at du kan bruke disse elementene i din egen musikk.

Hva er gospelmusikk?

Som navnet antyder, er gospel en undergruppe av kristen lovsangsmusikk som kjennetegnes av sterk vokal, harmoni og rytmisk akkompagnement. Sjangeren har sitt utspring i afroamerikanske kirker på slutten av 1800-tallet, og bygger på hellige sanger og salmer.

Sjangeren står fortsatt sterkt i dag og har visse likhetstrekk med andre sjangere som jazz, som også deler sjangerens komplekse harmoniske struktur.

Hva er en akkord?

En akkord er vanligvis en gruppe på tre, kalt en treklang, eller flere toner som spilles samtidig i harmoni. Disse tonene har visse klanglige relasjoner og leker med dissonans, eller klanglig spenning mellom ulike toner. Du kan ha flere eller færre enn tre toner i en akkord, men treklanger brukes oftest som byggesteiner for de fleste akkorder.

Akkorder er bygget opp av tonemønstre som kalles skalaer, som alle henter toner fra en notefamilie eller toneart. I sin enkleste form er en akkord flere beslektede toner som spilles samtidig.

Ulike grunnleggende akkordtyper forklart

For å forstå grunnlaget for gospelakkorder bør du ha en forståelse av grunnleggende akkordtyper. Her er akkordene du finner i alle musikksjangre.

Major

En durakkord er bygget opp av en durskala, som forbindes med en gladere, pop- eller rockelyd. Disse akkordene har ikke mye dissonans. I tonearten C er en C-durakkord C E G.

Mindre

Mollakkorder er bygget opp av en mollskala og forbindes med en mer mystisk, noen ganger mer trist klang. I tonearten C-dur staves den andre akkordgraden d-moll som D F A.

Forsterket

En forsterket akkord, forkortet Aug, er bygget opp av en durtreklang. Denne akkordtypen tar den femte skalagraden i en durtreklang og hever den en halv tone. C-dur augmented vil altså bli C E G# i stedet for C-dur-treklangen C E G.

Redusert

En forminsket akkord tar en molltreklang og flater ut den femte skalagraden. Hvis vi vil ta a-moll-akkorden (A C E) og gjøre den til A Diminished (Aᵒ eller A Dim), vil vi flate ut E-en for å lage A C Eb.

Syvende

En septimakkord betyr at man bygger videre på den grunnleggende treklangen og legger til en ekstra skalagrad, i dette tilfellet den syvende tonen i en skala. Hvis vi for eksempel tar C-dur-treklangen, C E G, og legger til den syvende skalagraden i C-dur (B), får vi en C-dur-syvendeakkord, også kjent som Cmaj7, stavet som C E G B.

Hva er en akkordprogresjon?

En akkordprogresjon er et gjentatt mønster av akkorder. Dette mønsteret bruker akkorder som alle ligger i samme toneart, og navngir akkordene basert på deres posisjon i tonearten. For eksempel vil en 1 4 5 akkordprogresjon i C-dur, noen ganger stilisert som I IV V, være C-dur (den første akkorden i C-tonearten), F-dur (den fjerde i C-tonearten) og G-dur (den femte akkorden i C-tonearten).

Ulike typer musikk har en tendens til å bruke ulike akkordprogresjonsmønstre og -teknikker. For eksempel kretser det meste av populærmusikken rundt dur I (tonika), dur IV (subdominant) og dur V (dominant) akkorder. Andre sjangre, som jazz og gospel, vil for den saks skyld legge til mer variasjon med 2. moll-akkorder, septimakkorder og andre akkordtyper som er omtalt nedenfor.

Merk at konteksten er viktig når det gjelder akkordprogresjoner. En annen rekkefølge av de samme akkordene vil likevel skape en ny lydrespons, siden det vi hører før eller etter en lyd kan påvirke vår oppfatning av den.

4 vanlige gospelakkordtyper

Gospelmusikken tar de grunnleggende akkordtypene og løfter dem til nye høyder. Her er noen vanlige akkordteknikker som man ser i gospelmusikken, men som man ikke nødvendigvis finner andre steder:

Sekundære dominanter eller forsterkede septimakkorder

En sekundær dominant- eller forsterket septimakkord brukes ofte til å bytte toneart i en progresjon. Disse akkordene inneholder tonikaen eller dominanten til en akkord utenfor hovedtonearten, noe som gjør dem perfekte for overganger.

Legg til 9 akkorder

I likhet med septimakkorder er en Add 9-akkord en dur- eller molltreklang som har en ekstra 9. skalagrad. Cadd9 vil for eksempel være C E G D som en dur 9-akkord. Moll 9-akkorder følger samme prinsipp, men bruker molltoner.

Dette prinsippet kan også brukes på andre skalagrader, som 11-akkorder eller til og med 13-akkorder.

Forminskede septimakkorder

En forminsket septimakkord er en forminsket treklang med en forminsket septimtone eller en septim som er flatet ut med to halvtoner.

Halvdimensjonert septimakkord

En halvforminsket septimakkord er en forminsket treklang med en septimtone som er flatet ut med en halv tone.

Selv om disse ukjente akkordtypene kan virke forvirrende, er det viktig å huske at gospelmusikk er ganske kompleks med til tider uvanlige harmonier og toneartskifter. Disse akkordene inneholder ofte ekstensjoner som gjenspeiler gospelmusikkens tendens til å trekke sterkt fra en akkord til den neste med ledende toner.

5 Gospel-akkordprogresjoner

Er du klar til å begynne å lage din egen gospel eller gospelinspirerte musikk? Her er noen av de vanligste gospelakkordprogresjonene som alle kan ha glede av.

2 5 1 Akkordprogresjon

Akkordprogresjonen 2 5 1 er en klassiker som går igjen i både gospel og jazzmusikk. Du kan høre denne progresjonen i Kirk Franklins Love Theory:

1 5 6 4 Akkordprogresjon

Denne akkordprogresjonen finnes i mange gospelpiano- og balladeklassikere. Du kan høre den i Tasha Cobbs' Break Every Chain:

6 2 5 1 Akkordprogresjon

Denne akkordprogresjonen er svært populær i gospelmusikken. Hør denne akkordprogresjonen i sanger som Marvin Sapps I Worship You Almighty God:

5 1 Akkordprogresjon

Akkordene 5 og I har fortsatt fotfeste i gospelmusikken. Du kan høre denne progresjonen i klassiske sanger som Amazing Grace:

3 6 2 Akkordprogresjon

Denne akkordprogresjonen, som noen ganger kalles en "turnaround" på gospelpiano, pynter ofte på slutten av andre akkordsekvenser. Hør den i gospelsanger som There Is None Like You:

Det er enkelt å ta steget inn i gospelmusikkens vidunderlige verden når du først har lært deg språket i disse spesialiserte akkordprogresjonene. Forhåpentligvis gjør denne guiden det lettere for deg å komme i gang med å skape din egen gospelmusikk.