Drillmusikken har gjort seg bemerket i løpet av det siste tiåret.

Selv om den opprinnelig kom fra Chicago på begynnelsen av 2010-tallet, krysset den raskt havet og utviklet seg i Storbritannia, der den fant sin egen distinkte smak. Lyden er intens, og det er det ingen tvil om.

Drill-beats har hardtslående 808-toner, mørke, stemningsfulle melodiske elementer og skuddlignende hi-hat-roller som til sammen skaper en enkel, men aggressiv hiphop-stil. Sjangeren har også hatt en stor kulturell innvirkning på alt fra mote til gatekultur, og i motsetning til mange andre motesjangre som ser ut til å komme og gå, tror jeg ikke drillmusikken kommer til å forsvinne med det første.

Hvis du vil lage musikk som Russ Millions, Chief Keef eller Tion Wayne, kan du holde deg til denne trinnvise gjennomgangen av hvordan du lager en drillbeat fra bunnen av.

Hvor kom boremusikken fra?

Drill-musikken dukket ikke bare opp over natten. Den vokste frem i Chicagos gater på begynnelsen av 2010-tallet, der rå, uapologetiske historier om livet i tøffe nabolag fant sted. Mange sier også at den rev ned de vanlige barrierene som hiphop-selskapene en gang hadde satt opp. Du trengte ikke lenger et stort plateselskap eller et stort studio for å slå gjennom. Bare en mikrofon, en laptop og viljen til å dele historien din (samt en Soundcloud-konto).

Selv om Chief Keef ofte ble kreditert for å ha brakt det til mainstream oppmerksomhet med låten "I Don't Like" fra 2012, var det produsenter som Young Chop og Lil' Reese som la grunnlaget for drillmusikk og drillbeats.

De begynte å eksperimentere med en mørkere og mer truende produksjonsstil som blandet tradisjonell Chicago-rap med tung bass og sparsomme, uhyggelige beats. Dette soundet var påvirket av den lokale drillkulturen i Chicago, der "drilling" refererte til voldelige gatekonflikter.

Etter hvert som drillmusikken spredte seg, holdt den seg selvfølgelig ikke bare i Chicago. Den fant raskt veien til Storbritannia, der den britiske drill-scenen fikk sin egen vri med raskere tempo, annerledes flow og et helt eget lydbilde. Faktisk er det slik at de fleste britiske drill-beats har influenser fra grime.

Sjekk ut dette UK drill-beatet fra CZR Beats og Tion Wayne:

Men hva er det som gjør drillmusikken og dens aggressive beats så unik sammenlignet med andre former for hiphop? La oss bryte det ned.

Hvordan lage en drillbeat i 5 trinn

Nå som vi har satt scenen, la oss komme til saken.

Å lage drillbeats høres kanskje vanskelig ut for nybegynnere, men det er faktisk ganske enkelt når du bryter det ned. Før du går i gang, anbefaler jeg at du har følgende:

• En DAW (Digital Audio Workstation): Alle DAW-er fungerer, men jeg anbefaler noe som er mer egnet til å lage beats, for eksempel Ableton Live, FL Studio eller Logic Pro X.
• Trommesamples (808s, snares, hi-hats ) : Drill beats er alt i trommene. Jeg anbefaler at du skaffer deg noen solide samplepakker som inkluderer 808s, snares og hi-hats.
• Melodiske lyder: En god melodi er det som skiller drill fra andre. Tenk mørke synther, pianoer eller orkestrale elementer. Du kan få mange av disse lydene ved hjelp av samples eller VST-er. Jeg anbefaler å sjekke ut Kontakt, som har et stort utvalg av proffe VST-er.
• Et godt headset eller studiomonitorer: For å faktisk høre de lave 808-tonene, bør du skaffe deg et par gode hodetelefoner eller monitorer.
• Litt tålmodighet og kreativitet: Det tar tid å lage profesjonelle drillbeats. Det er flere nyanser du etter hvert vil få taket på, så ikke forhast deg med prosessen. Vær kreativ og eksperimenter mens du går!

Trinn 1: Finne den perfekte BPM

Drillmusikk har en tendens til å befinne seg i et bestemt tempoområde, og å få dette til er det første skrittet mot å få til den karakteristiske lyden. De fleste drillbeats ligger mellom 130-145 BPM, som er raskt nok til å holde energien oppe, men ikke så raskt at det føles kaotisk.

Det er et visst skille mellom US drill og UK drill når det gjelder tempo. US drill har en tendens til å holde seg nærmere 130-145 BPM, mens UK drill liker å presse litt raskere, vanligvis opp til 151 BPM.

Valget her vil i stor grad avhenge av stemningen du er ute etter.

Trinn 2: Opprett trommemønsteret

Når jeg lager drillbeats, liker jeg ofte å begynne med trommene. Drilltrommer er generelt ganske enkle. Du finner ikke intrikate trommemønstre i et typisk drilltrommebeat, men siden du ikke har så mye plass til å legge lag på lag, bør du sørge for at hver sample du velger, holder mål.

Begynn med sparketrommen (808)

808-kicket bør være midtpunktet i drillbeatet ditt, så sørg for å finne et solid sample. Jeg bruker Ableton, så jeg begynner ofte med å laste inn et 808-sample jeg liker i Drum Rack. Men hvis du ikke har Ableton, kan du bruke tredjepartsplugins som Native Instruments Battery 4 til å finne eller arrangere drilltrommene dine, eller Future Audio Workshops SubLab, som er en av de mest fleksible 808-skaperne jeg noensinne har brukt!

Til å begynne med stiller du inn 808-enhetens tonehøyde slik at den stemmer overens med tonearten (hvis du ikke har bestemt deg for en toneart ennå, trenger du ikke bekymre deg for dette trinnet). Hvis du er i a-moll, må du sørge for at grunntonen til 808 (A) stemmer overens med tonearten, ellers vil den høres feil ut. Du kan justere dette i Abletons Sampler eller Drum Rack ved å velge grunntonen for 808-samplet ditt.

Deretter plasserer du 808-sparket på det første slaget (på nedslaget) i 4/4-takten. Herfra kan du begynne å legge til variasjoner, og plassere spark utenfor rutenettet for å få den synkoperte rytmen drill er kjent for. Ikke vær redd for å eksperimentere med slides på 808-ene dine heller. Du kan bruke Abletons pitch glide for å få 808-ene til å gli fra en tone til den neste og få sporet til å høres mer organisk ut.

Her er trommemønsteret jeg endte opp med:

Og her er hvordan det høres ut alene:

Hvis du bruker et kick og en 808, anbefaler jeg at du bruker sidekjedekompresjon for å holde 808-en unna kicken hver gang den treffer for å holde ting rent. Du kan sjekke ut sidekjede-kompresjonsguiden min for mer info!

Legg inn snare og klapper

Deretter legger vi på en snare og noen claps. Drill-snarer har en tendens til å høres skarpe og snappy ut. Du kan også legge et snare-sampling med en clap for å få litt ekstra liv.

Jeg begynner vanligvis med lilletrommen på andre og fjerde taktslag i 4/4-takten, som er en klassisk hiphop-posisjonering. Derfra kan du leke deg med det. Kanskje du til og med kan prøve å flytte lilletrommen litt eller legge til ekstra perkussive anslag for å få en litt annerledes følelse.

Jeg endte opp med å like lyden av bare snaren min. Slik ser mønsteret ut:

Og her er hvordan sparket og lilletrommen høres ut sammen:

Jeg har også lagt til 808-bassen i MP3-en ovenfor, slik at du kan høre den i sammenheng. Hvis du lytter nøye, kan du kanskje høre hvor jeg sidekjedet 808 til kicket.

Hi-Hats: Ruller og stutter

I nesten alle drillbeats vil du høre et hi-hat-mønster som er veldig likt de du hører i trap-musikk. Start med å laste inn en hi-hat-sample i trommestativet ditt, og programmer deretter et grunnleggende 1/8-notemønster til å begynne med.

Derfra er mulighetene uendelige. Du kan bruke trioler, ruller eller swing for å sprite dem opp. Det finnes egentlig ingen regler her. For å få en mer menneskelig følelse kan du imidlertid spille dem på en MIDI-trommepad i stedet for å programmere dem inn med musen. Her er mønsteret jeg endte opp med:

Legg merke til hvor mye jeg justerte hastigheten på hver av hattene i pianorullen over for å få dem til å høres mer organiske ut.

Slik høres grooven ut med hi-hat-mønsteret:

Legg til perkusjon for ekstra krydder

Til slutt legger vi til noen ekstra perkusjonselementer for å krydre det hele litt. Jeg pleier å legge til ting som rimshots, clicks, snaps og shakers, eller legge inn noen ekstra snare- og hat-samples i bakgrunnen for å skape tekstur og fylle ut sporet.

I dette tilfellet bestemte jeg meg for å omorganisere kickene mine, legge til noen flere 808-snarer og hat-samples, og legge til litt ekstra perkusjon (noen kubjeller, noen omvendte shakere osv.).

Her er hva jeg endte opp med:

Profftips: For å gjøre perkusjonen mer interessant kan du eksperimentere med å panorere noen av elementene rundt kick og snare.

Trinn 3: Få i gang en melodi

Nå som trommene er på plass, kan vi legge til et instrumentallag. Det er her du virkelig setter tonen i sporet ditt. Tenk uhyggelig, hjemsøkende og nesten filmatisk.

Husk at drill-beats har en mørk og dyster stemning, så du vil at melodien din skal gjenspeile det. Som jeg sa tidligere, trives drill best i moll, vanligvis a-moll, d-moll eller e-moll, så hold deg til disse for å få den mest autentiske følelsen.

Et alternativ er å finne et mørkt, humørfylt utvalg. Du kan bla gjennom prøvepakker eller grave på en plattform Loopmasters. Se etter samplinger som har en anspent, nesten hjemsøkende følelse. Kanskje en pianosløyfe med en langsom, atmosfærisk oppbygning, eller en skummel strykermelodi. Nøkkelen her er å finne noe som føles illevarslende og har en viss tyngde.

Hvis du vil være mer praktisk anlagt, er det å spille din egen melodi en fantastisk måte å skape noe helt unikt på.

Men hvis du bruker en prøve, hakk den opp! Du trenger ikke å ta samplet som det er. Del det opp i mindre deler, omorganiser det og finpuss det til det passer til den viben du er ute etter. Ikke vær redd for å bruke rare effekter heller!

Jeg brukte en hakket og modulert strengesample med litt plateklang i drillbeatet mitt, og bestemte meg for å pitche 808-bassen ned noen oktaver for å passe bedre. Her er resultatet:

Trinn 4: Tilrettelegging

Når trommene og melodien er på plass, er det på tide å samle alt sammen og arrangere drillbeatet til noe som ligner mer på et fullt spor som du kan sende til artister for å legge vokal over.

Slik kan et typisk arrangement se ut:

• Intro (8 eller 16 takter): Introen setter stemningen. Jeg liker ofte å la ting puste litt før hovedbeaten setter inn. Du kan bruke en filtrert versjon av melodien eller trommene for å bygge opp spenningen.
• Vers (16 eller 32 takter)
  Verset er selve kjernen i låten din. Energien skal være høy, men ikke for intens slik at det ikke er rom for å vokse. Få inn hele trommemønsteret, sammen med basslinjen (eller 808) og hovedmelodien. Bare sørg for å gi nok plass til vokalen.
• Hook/korus (8 eller 16 takter)
  Hooket er din sjanse til å la energien toppe seg. Få inn alle trommene og litt ekstra perkusjon og kanskje noe annet som støtter hovedmelodien. Herfra kan du gjenta verset og hooket en gang til.
• Bridge/Breakdown (valgfritt, 8 eller 16 takter)
  Breakdownen (eller broen) skal ta ned energien fra refrenget. Her kan du kanskje strippe ting ned til bare 808s og atmosfæriske lyder (som reverb-tunge pads eller en filtrert versjon av melodien din). Det er en fin mulighet til å la låta puste og skape spenning før du setter i gang med droppet igjen.
• Outro (8 takter)
  I outroen liker jeg ofte å bringe alt tilbake og så la det hele gå sakte mot slutten. Du kan enten fade ut trommene og melodien sakte eller gjøre noe litt mer dramatisk, som å kutte alt brått eller legge til en siste glitchy lyd eller vokalhakk.

Hvis du står fast eller er usikker på hvordan du skal strukturere borebeatet ditt, er det lurt å importere et referansespor til DAW-en din. Dette kan hjelpe deg med å visualisere hvordan et profesjonelt spor flyter og gi deg et solid "veikart" å følge.

Bare legg inn en drillbeat du liker i DAW-en din, og analyser arrangementet. Merk av seksjonene (intro, vers, hook, breakdown, outro) og legg merke til hvordan energien bygger seg opp og faller. Du trenger ikke å kopiere det nøyaktig, men å ha denne strukturen som en guide kan hjelpe deg med å organisere ideene dine og gi deg en klarere følelse av hvordan du skal gå videre.

Trinn 5: Miksing og mastering

Drillbeaten din høres bra ut, men før du sender den til artisten, må du sørge for at den er ren, punchy og profesjonell. Det er derfor miksing og mastering er så viktig.

I miksefasen sørger du for at alle elementene i miksen spiller godt sammen.

Sjekk ut artikkelen vår om hvordan du mikser musikk for mer info!

Ved mastering får du sporet til å høres best mulig ut på alle systemer.

Hvis du ikke har tilgang til en profesjonell masteringstekniker (eller bare vil ha en rask og enkel løsning), anbefaler jeg på det sterkeste å sjekke ut vårt AI-drevne nettbaserte masteringverktøy her på eMastered. Dette verktøyet er utviklet av Grammy-vinnende masteringteknikere, og kan raskt analysere sporet ditt og legge på en profesjonell masteringskjede.

Her er hvordan den endelige rytmen min høres ut, som referanse:

Avsluttende tanker

Selv om drillbeats definitivt har en signaturlyd, er det alltid rom for å eksperimentere og skape din egen unike stil. Ikke vær redd for å tøye grensene litt! Drill, enten det er Chicago-drill eller UK-drill, har som alle andre sjangre utviklet seg gjennom eksperimentering, og det finnes ingen formel som passer for alle.

Men nå kan du begynne med å følge denne veiledningen og få et solid grep om det grunnleggende ved å lage drillbeats. Når du har fått den grunnleggende strukturen på plass, kan du begynne å bryte reglene litt for å skape ditt eget sound!