Prosessen med å legge til kompresjon i hele miksen kalles mixbuskompresjon.

Miks-bussen, som er et annet begrep folk bruker for å beskrive utgangsseksjonen i DAW-en, er der hver lydbit i øktene dine flyter før den sendes ut til grensesnittet og høyttalerne dine.

Noen kaller også denne delen for stereobussen eller masterbussen.

En av de beste måtene å løfte en miks som nesten er ferdig, er å tilføre den litt kompresjon. Riktig innstilt kompresjon på miksebussen kan få miksene dine til å høres mer sammenhengende og spennende ut, samtidig som du kontrollerer dynamikk som er ute av kontroll.

I tillegg gir miksebusskompresjon det "limet" som du alltid hører ingeniører snakke om.

Gjett hva?

Du trenger heller ikke å kjøpe en dyr maskinvarekompressor for å lime sammen miksebussen din! Du kan ganske enkelt bruke standardkompressoren i DAW-en din og begynne å eksperimentere.

Men i virkeligheten er ikke god miksing av busskompresjon en prosess man gjør uten videre. En eneste liten feil kan utslette alt du har jobbet så hardt med miksen din frem til nå.

Derfor skal vi lære deg alt du trenger å vite om miksing av busskompresjon, slik at du aldri mer trenger å tvile på deg selv.

De største feilene ved miksebusskomprimering

Vår erfaring er at den beste måten å lære folk om blandeteknikker på, er å begynne med hva man ikke skal gjøre.

La oss se på noen vanlige feil som miksere gjør når de bruker kompresjon på miksebussen.

Kraftig forsterkningsreduksjon

Hvor mye forsterkningsreduksjon er for mye forsterkningsreduksjon?

For det første bør ikke nålen sprette rundt overalt når du komprimerer stereobussen. Som oftest vil 1-2 dB kompresjon gjøre susen.

Hvis du oppdager at noen topper i miksen fortsatt stikker seg ut, kan du gå tilbake til miksen og rette opp det aktuelle instrumentet.

Bruke innstillinger for høyt forhold

Fordi miksebusskompresjonen påvirker hele miksen, er subtilitet avgjørende.

Det siste du ønsker er aggressiv kompresjon som knuser den vakre, dynamiske miksen din i småbiter. Som oftest vil et forhold på 2:1 gjøre susen. Hvis kompressoren din tillater det, anbefaler vi å gå enda mindre, rundt 1:5:1.

Bruke innstillinger for rask attack og release

Jeg kan ikke komme på en eneste gang jeg har brukt en rask attack-tid på kompressoren på miksebussen min.

Raske attack-tider har en stygg uvane med å fjerne transientinformasjon som kan gjøre miksene dine slagkraftige. Når du stiller inn attack-tiden for raskt, suger du livet ut av miksen.

Ingen vil ha en flat pannekake av en blanding.

Når det er sagt, finnes det ingen gylne regler når det gjelder innstillinger for attack og release. Det kommer helt an på sangen. Noen mikser vil kreve litt raskere attack-tider enn andre.

For det meste anbefaler vi imidlertid å bruke et middels til langsomt angrep.

Den beste måten å stille inn angrepstiden på er å starte veldig sakte (et sted over 100 ms) og stille den inn raskere til du begynner å høre at transienttoppene dabber av, og deretter stille den tilbake.

Hvis du er ny i miksing, kan det være vanskelig å høre hvordan denne innstillingen påvirker lyden din. For å motvirke denne usikkerheten kan du redusere terskelen til du får en forsterkningsreduksjon på rundt 10-15 dB, noe som vil gjøre endringer i attack-tiden mer tydelige.

Når du har funnet den riktige angrepstiden, kan du skru den ned til 1-2 dB.

På samme måte som du bør bruke en langsommere angrepstid, bør du også bruke en langsommere utløsningstid. En rask release-tid kan resultere i et fenomen som kalles "pumping".

Dette er når en kompressor slipper ut for raskt, slik at slutten av en tone eller stavelse blir høyere enn transienten. Selv om EDM-produsenter og gymrotter elsker pumping, er det ikke noe du bør etterstrebe med miks-busskompresjon, da det kan få miksen til å høres helt unaturlig ut.

Hvis utgivelsestiden er altfor rask, kan det til og med føre til forvrengning!

For å gjøre livet ditt enklere anbefaler vi at du ser etter en kompressor som har en automatisk release-innstilling. Med en innstilling for automatisk frigjøring trenger du ikke tenke på noe annet, siden frigjøringen baserer seg på inngangssignalet.

Hvis du ikke har en stereokompressor med automatisk releaseknapp, bør du gjøre ditt beste for å tilpasse releasetiden til sporets tempo. På den måten kan du hjelpe stereokompressoren til å puste i takt med miksen.

På samme måte som du stiller inn den langsomme attack-tiden, kan du stille inn release-tiden ved å starte med en langsommere release og gradvis øke tiden til du føler at den puster i takt med tempoet i sangen din.

Å låse inn riktig angreps- og slipptidspunkt føles bare riktig. Vi garanterer at du vet det når du kommer dit!

Bruk av en for langsom utløsningstid

Dessverre kan ultralave frigjøringstider være like farlige som ultraraske.

I stedet for å fange opp topper og gi lim til hele miksen, vil en busskompressor med ultra-lang release-tid og 2 dB gain-reduksjon bare gjøre sporet ditt 2 dB mykere enn det var før.

Nålen på kompressoren skal gå tilbake til 0 i takt med sangen.

Et smart triks for å hjelpe deg med dette er å ta tiden på når du slår på lilletrommen eller sparketrommen. Hvis nålen går tilbake til 0 dB mellom disse trommeslagene, vet du at du er i balanse.

Når bør jeg legge busskompressoren på miksen?

En av de vanligste feilene vi ser når det gjelder miksebusskompresjon, er når en tekniker velger å bruke det.

Du vil se mange masteringteknikere som anbefaler forsiktighet når det gjelder å bruke en buskompressor på miksen. Det finnes imidlertid mange gode miksingeniører som får plater med utrolig god lyd ved hjelp av buskompressorer.

Nøkkelen her er å sette kompressoren på miksen tidlig og mikse inn i den. På den måten kan du få kompressoren til å reagere mens du mikser.

Jeg vil gå så langt som å si at du ikke engang trenger å sette en busskompressor på miksen din hvis du er langt inne i mikseprosessen.

Tenk på det.

Når du setter en kompressor på en miks som du i utgangspunktet er ferdig med, er det eneste du gjør å endre miksen du har jobbet så nøye med å lage.

Jeg vil også gå så langt som å si at du ikke må bruke en mixbuskompressor på miksen din hvis du planlegger å sende den til en masteringingeniør eller en masteringstjeneste som eMastered. En av de viktigste tingene mastering er til for, er å gi miksen din den siste lille biten med lim, loudness og spenning.

Det er to tilfeller der jeg vil anbefale å plassere en miksebusskompressor på slutten av en miks:

• Du mastrerer en låt for noen andre
• Du liker å eksperimentere, og du vil gjerne høre hvordan miks-busskompresjon høres ut.

Nå som du har fått en forståelse av når du bør bruke en miksebusskompressor, skal vi se på hvordan du kan gå frem for å sette opp en slik.

Slik setter du opp en miksebusskompressor

Du ønsker å finne kompresjonsinnstillinger for miksebussen som fungerer mesteparten av tiden, og vi er her for å hjelpe deg!

Selv om du må ta hensyn til at innstillingene dine vil endre seg fra sang til sang, vil denne metoden gi deg et standard sted å starte.

#1 Bruk et langsommere angrep og en middels slipptid

Langsomme angrepstider på mellom 50 og 100 ms og middels lange utløsningstider eller automatisk utløsning.

PROFF-TIPS: En av de beste måtene å stille inn releasetidene på er å se på gain reduction-måleren. Selv om det er viktig å lytte til hvordan kompressoren reagerer på miksen din, kan du se på gain reduction-måleren for å se om den spretter eller "puster" i takt med miksen. Hvis det er tilfelle, er du sannsynligvis på rett spor.

#2 Still inn forholdet ditt

Begynn med et forhold på 2:1. Hvis du oppdager at kompressoren ikke er transparent nok for miksen din, eller at forholdet 2:1 ikke passer til dynamikken i sangen, kan du redusere det til 1:5:1.

#3 Reduser terskelen

Senk terskelen til den tar ned alt fra 1-2 dB under de høyeste delene av sangen.

#4 Lytt til hver del av sangen

Hvordan reagerer kompressoren på miksen din under refrenget kontra verset?

Pumper eller puster kompressoren?

Hører du forvrengning når du slår på kompressoren på miksebussen?

Ikke vær redd for å automatisere innstillingene i ulike seksjoner for å ta høyde for endringer i dynamikken i løpet av sangen!

Hva slags kompressor er best for miks-busskompresjon?

Et av de vanligste spørsmålene vi får når det gjelder kompresjon av miksebusser, er

Hva slags kompressor bør jeg bruke på miksen min?

Det er viktig å merke seg at det finnes mange forskjellige typer kompressorer, og at det er mange unike lydmessige forskjeller mellom dem. Noen egner seg bedre til miks-busskompresjon enn andre. Det er noen hovedgrunner til at de er forskjellige, blant annet

• Ulike kompressorer bruker ulike typer kretser (emulerte kretser i plugin-versjonene)
• Ulike kompressorer har unike kontroller og tidskonstanter

Det finnes fire hovedtyper kompressorer som brukes til miksing av busser, inkludert FET (Field-Effect Transistor), VCA (Voltage-Controlled Amplifier), Variable Mu Tube og Optical Compressors.

Du kan selvfølgelig også bruke digitale prosessorer som ikke emulerer disse busskompressortypene, men for å gi deg et inntrykk av de lydmessige egenskapene de gir, holder vi oss foreløpig til å snakke om modellerte kompressorer.

FET

FET-kompressorer bruker en unik transistor som kontrollerer hvor mye forsterkningen reduseres. Denne transistoren fungerer på samme måte som et rør, selv om det ikke er så ofte masteringteknikere bruker disse kompressorene til miksing, sammenlignet med optiske og VCA-modeller.

Det er flere grunner til dette.

For det første er FET-kompressorer ofte lysere og har en veldig fokusert lydkvalitet. Det kan være bra for å få instrumenter til å sitte riktig i en miks, men det er ikke særlig behagelig når du begynner å bruke kompresjon på en hel miks.

For det andre kan FET-kompressorer oppnå utrolig raske attack-tider sammenlignet med de tre andre kompressortypene, noe som er grunnen til at mange ingeniører anser dem som begrensere.

Det betyr selvfølgelig ikke at du ikke kan bruke dem på miksebussen, men de krever mye mer omtanke og oppmerksomhet enn de andre tre hvis du ikke vil ødelegge dynamikken.

VCA

VCA-kompressorer er også veldig fargerike når det gjelder lydkvalitet. Fargen du får fra disse kompressorene er imidlertid ikke den samme som den lyse og fokuserte lyden fra FET.

Disse spenningsstyrte forsterkerne gir en forsterkning som er avledet fra lydinngangen. I hovedsak brukes inngangssignalet som kompressorens terskelverdi.

VCA-er er en av de mest populære kompressortypene for busskompresjon, og du bør absolutt ha en i arsenalet ditt. Noen av de mest ikoniske maskinvare-VCA-ene inkluderer API 2500, SSL G-serien og Neve 33609, som alle finnes i plug-in-form.

Variabel Mu

Ikke la deg forvirre av navnet! "Mu" betyr "gain" på hi-f-lydspråket.

Det finnes mange kompressorer som har signalkjeder med vakuumrør i seg, men ekte vari-mu-kompressorer bruker en ventil for å levere en unik kompresjonsstil. For å kontrollere hvor mye forsterkningen reduseres, forspenner de røret på nytt.

En god vari-mu-kompressor bør by på varme, jevnhet og en liten, men behagelig bit av harmonisk forvrengning. Noen av de beste og mest ikoniske navnene i vari-mu-verdenen inkluderer Pendulum ES8, Manley Variable Mu og Fairchild 660 og 670.

Optisk

Du finner lyden av optiske kompressorer overalt i moderne musikkproduksjon, siden de er svært musikalske og transparente. Dette skyldes at optiske kompressorer bruker fotooptiske detektorkretser til å kontrollere forsterkningsreduksjonen.

En av de store fordelene med optiske kompressorer er at de ofte har minimalt med komponenter inni seg og minimalt med kontroller på utsiden.

Hvis du er ute etter en ren og musikalsk kompressor som gir deg enkel tonal kontroll og balanse, er en optisk kompressor et godt utgangspunkt. Noen av de mest ikoniske modellene inkluderer Millennia Media TCL2, Tube-Tech CL2A, Joemeek SC2 og Avalon AD2044.

Komprimeringsparametere du bør se etter

Når du prøver å finne den rette kompressoren til miksen din, er det viktig å ta hensyn til noen parametere som du kan finne på dem. Her er noen ting du kan vurdere å se etter.

Stereo-Link

For det første vil du at kompressoren skal reagere på venstre og høyre kanal på samme måte. Hvis den reagerer mer på toppene på høyre enn på venstre kanal, kan du ende opp med en skjev miks.

Hvis du jobber med en dual-mono-kompressor som ikke har mulighet for stereolink, kan det bety dårlige nyheter for miksen din.

Hvis du har en dual-mono-kompressor som du ser på, og den har en stereolink-mulighet, kan det selvfølgelig være verdt å investere i den, siden du ikke bare kan bruke den til miksebussen, men også til de enkelte sporene i miksen.

Automatisk utgivelse

En av de mest nyttige kompressorinnstillingene er auto-release, som du finner i flere kompressor-plugins. Når du jobber med en hektisk miks, spesielt en miks med svært komplekse endringer og overganger, kan de dynamiske variasjonene bli uforutsigbare.

Du kan gå inn og stille inn releasetiden slik at det høres jevnt og naturlig ut i én seksjon, mens det ikke fungerer helt i en annen. Selv om du sikkert kan automatisere det gjennom hele låten, kan det å ha en programafhengig innstilling som auto-release gjøre livet ditt mye enklere.

Sidekjedefilter

Vurder å jobbe med en kompressor som har et innebygd sidekjedefilter. Det fine med sidekjedefiltre er at de utjevner det innkommende signalet uten å påvirke lyden av selve signalet.

La oss si at du har en veldig fremtredende sparketromme eller basslyd i miksen din. Ved å filtrere bort disse frekvensene, slik at de ikke treffer detektorkretsen, kan du hjelpe kompressoren med å reagere på en jevnere måte.

Uten et sidekjedefilter kan lavfrekvente instrumenter få kompressoren til å pumpe. Du vil ikke at miksen skal føles som om den blir sugd inn i et vakuum hver gang kicket slår inn.

API 2500 er en av mine absolutte favorittbusskompressorer som bruker et høypassfilter.

Flerbåndskomprimering

Hvis du allerede er kjent med konseptet parametrisk EQ, kan du tenke på en flerbåndskompressor som en dynamisk prosessor med båndavhengig prosessering.

Med en flerbåndskompressor kan du dele kompressoren inn i en rekke EQ-bånd over hele frekvensspekteret, og velge hvor mye av hvert bånd du vil komprimere.

Du kan for eksempel oppleve at de lave frekvensene i miksen din mangler kontroll, et sted mellom 100 og 250 Hz. Med en flerbåndskompressor kan du jobbe spesifikt med dette båndet og ignorere andre.

Det er viktig å merke seg at denne typen prosessering krever et monitoreringssystem av høy kvalitet. Altfor ofte ser vi at amatørteknikere prøver å bruke flerbåndskompresjon på miksene sine fordi de tror de har et problem i et bestemt frekvensområde.

Problemet har imidlertid som regel å gjøre med lyttemiljøet.

Hvis du ikke har et rom med skikkelig akustisk behandling, er det best å overlate denne typen prosessering til en masteringstekniker.

Hva bør kompresjon gjøre med miksen min?

Når du mikser uten kompresjon, er det faderne som bestemmer det relative nivået for hvert element. Men når en kompressor er på miksebussen, legger du til et helt nytt element for å styre dynamikken.

Dette kan være både bra og dårlig.

Det finnes for eksempel situasjoner der du kan føle at du kjemper med kompressoren, spesielt når det gjelder de viktigste elementene i miksen. Trommebussen eller vokalen kan være de høyeste elementene i miksen, noe som betyr at de vil være de første som krysser over terskelen.

Problemet her er at du kan ha en kompressor på miksen og flytte faderne til disse elementene opp uten å høre en relativ nivåforskjell, fordi du rett og slett slår hardere på kompressoren, som i sin tur reduserer nivåene dine for hver gang du øker.

Det er svært viktig å forstå hvordan en kompressor reagerer hvis du velger å bruke en på bussen din. Det er imidlertid også fordeler med måten kompressorer reagerer på.

Når en kompressor skrur ned de høyeste signalene i en miks, blir konsekvensen at de svakeste signalene høres relativt sett høyere ut. Dette er følelsen av lim som vi snakket om tidligere. Du tar flere elementer som kan høres ut som om de befinner seg i hvert sitt rom, og som mangler en sammenhengende karakter.

Men når du strammer litt inn på dynamikken, får du dem til å passe sammen i et rom som føles mer som en sammenhengende enhet.

Avsluttende tanker - Nailing You Mix Buss Compression

Selv om mange vil hevde at det er best å overlate miksebusskompresjon til en erfaren masteringingeniør, mener vi at med riktig forståelse av hvorfor, hvordan og når, kan du bruke sunn miksekompresjon for å løfte miksene dine før du sender dem til mastering.

Det handler egentlig ikke om hvorvidt du bruker kompresjon eller ikke, men heller hvordan du bruker den. Nå vet du selvfølgelig at for mye kompresjon kan ødelegge miksen din, og at miksestilen din vil ha stor innvirkning på kompressorinnstillingene du bruker på miksen din.

Som med alle andre mikseprosesser kan du ikke alltid gå ut fra at du bruker de samme innstillingene to ganger.

Med denne kunnskapen i bagasjen oppfordrer vi deg til å bruke litt tid på å eksperimentere med ulike kompressorer på miksene dine, og notere deg hvilke kvaliteter de gir deg.

Snart er du en mester i miksing av busskompresjon!

‍