Det er noe helt spesielt med triste akkordprogresjoner. Triste og emosjonelle låter er lette å få kontakt med, og de etterlater ofte et varig inntrykk hos lytteren i mange år fremover.

Men hvordan skriver man en trist akkordprogresjon? Og hva er det som gjør at en akkordprogresjon høres trist ut? Nedenfor skal vi dekode alt du trenger å vite om å skrive triste akkorder, slik at du kan skrive de beste triste sangene som er mulig. La oss hoppe inn i det!

Hva får en sang til å høres trist ut?

Musikk er subjektivt. Hvordan en sang høres ut for én person kan være helt forskjellig fra hvordan en annen person oppfatter den, avhengig av bakgrunn, musikksmak og erfaringer som lytter. Når det er sagt, finnes det noen harmoniske virkemidler som kan øke sannsynligheten for at en akkordprogresjon oppfattes som trist eller emosjonell:

Mollakkorder

Mollakkorder har mye større sannsynlighet for å ha en trist eller mystisk følelse enn durakkorder, fordi de skaper mer dissonans eller spenning lydmessig. Bare det å høre en mollakkordprogresjon kan få lytteren til å føle en mer kompleks følelse.

Tone og melodi

Låtskrivere kan sette tonen i en trist sang ved å ta soniske avgjørelser, som å velge en lavere voicing eller melodi, eller til og med jobbe med en lavere BPM. Følelsene i en sang kan endre seg drastisk basert på fraseringen av melodien, så det er viktig at disse elementene vurderes sammen med den sentrale akkordprogresjonen.

Tekster

Har du noen gang hørt på noe du trodde var en glad sang, for så å lytte til teksten og innse at den er litt mørk? Det er tekstens kraft! Ord manipulerer absolutt den generelle følelsen i en sang, og kontrasten mot akkordprogresjoner kan skape mye mening i seg selv.

Spenning

"Trist" eller "emosjonell" musikk har en tendens til å ha mer spenning mellom tonene enn en gladere, åpen klang som skapes med durakkordprogresjoner. Triste sanger leker med spenningen i mollakkordprogresjoner og bruker den til å kommunisere den generelle reisen til den som snakker. Enten det er langsommere tempo, brede melodier eller molltonearten, så spiller alle disse elementene sammen når du skriver triste sanger.

Hva er en akkordprogresjon?

Så hva er egentlig en akkordprogresjon? Til å begynne med er det nyttig å definere akkorder, som egentlig er en gruppe på tre eller flere toner som skaper en slags harmoni basert på forholdet mellom de forskjellige tonene. Akkorder genereres ut fra tonearter eller notefamilier. Durtoner skaper altså durakkorder, og molltoner skaper mollakkorder. Merk at det å bruke moll for å lage triste sanger ikke nødvendigvis er en fast regel. Vi skal vise frem mange triste sanger som bruker dur-akkordprogresjoner nedenfor.

Akkordprogresjoner er grupper av akkorder som skaper ulike musikalske følelser basert på akkordenes sammenheng og rekkefølge. Mange vanlige akkordprogresjoner bruker for eksempel de samme typene akkorder, bare i en annen rekkefølge. Måten en akkordprogresjon fremstår på, er avgjørende. Konteksten er viktig når du skal bygge en følelsesmessig struktur rundt en sang.

Akkorder identifiseres ved hjelp av dur, moll, forsterket eller forminsket tonekvalitet. De defineres også ut fra toneart og noteres med romertall. Små romertall angir en mollakkord eller en forminsket akkord. Store bokstaver representerer en durakkord. Akkordrekkefølgen I v vi kan for eksempel leses som en dur-akkord, en liten kvintakkord, etterfulgt av en liten sekstakkord. Posisjonen refererer til akkordens forhold til tonearten eller skalagradene.

For å forstå kraften i triste eller moll-akkordprogresjoner, la oss ta en titt på denne remiksen av John Denver-klassikeren "Take Me Home, Country Roads". Denne sangen er opprinnelig i dur, men hør hvordan den høres ut når den i stedet er snudd til en mollakkordprogresjon:

Eksempler på emosjonelle akkordprogresjoner i sanger

Selv om du ikke forstår triste akkordprogresjoner i musikkteoretisk forstand, har du sannsynligvis hørt de fleste triste akkordprogresjoner i noen av favorittsangene dine. Her er noen eksempler på emosjonelle akkordprogresjoner i populærmusikk:

"While My Guitar Gently Weeps" - The Beatles

Denne klassiske melodien beveger seg fra a-moll til g-moll for å skape en trist og emosjonell sang som gjenspeiler den samme følelsen som sangens tittel:

"Tears In Heaven" - Eric Clapton

Denne Clapton-klassikeren er en av de unike triste sangene som lykkes med å bruke en enkel progresjon i dur, samtidig som den har en trist stemning:

"Someone Like You" - Adele

Adele er dronningen av triste ballader, og "Someone Like You" er intet unntak. Hør denne triste akkordprogresjonen skinne i denne moderne klassikeren:

"Blue" - Joni Mitchell

Den geniale Joni Mitchell fanger tristheten på en presis måte i "Blue"::

4 triste akkordprogresjoner du bør kjenne til

Er du klar til å skrive trist eller emosjonell musikk? Her er noen av de mest essensielle akkordprogresjonene du bør ha i baklomma:

I-iii-IV-V

Akkordprogresjonens lille terts gir den et trist og mystisk preg innenfor en durakkordstruktur. Du kan høre den i "Everytime You Go Away" av Paul Young:

i-VI-v

Denne klassiske, triste akkordprogresjonen leker med moll-akkorden og understreker samtidig forholdet mellom firer- og femmerakkorden. Du kan høre den i "I Can't Tell You Why" av The Eagles.

vi-IV-I-V

Denne svært vanlige triste akkordprogresjonen finner vi i sanger som Sarah McLachlans "Building A Mystery":

iii-ii-i

For en mer trist akkordprogresjon, sjekk ut denne varianten som eksemplifisert i Guns N' Roses' "November Rain".

Å lære seg å skrive en trist akkordprogresjon blir lettere med tiden. Ikke alle uttrykker tristhet på samme måte, og det trenger det heller ikke å gjøre. Det kan være nyttig å forstå grunnleggende musikkteori bak hvordan man skriver en enkel akkordprogresjon i moll, men det er ikke nødvendig for å uttrykke tristhet.

Hvordan lager jeg akkordprogresjoner?

Som du ser, finnes det mange enkle progresjoner du kan bygge låten din på. Men hva om du vil lage din egen flotte progresjon fra bunnen av? Her er hvordan du kan lage din egen triste akkordprogresjon, steg for steg:

1. Finn nøkkelen din

For å lage en trist sang må du først finne en toneart som fungerer for stemmen eller instrumentet ditt. Velg en toneart som ligger godt innenfor ditt toneomfang hvis du er vokalist. Hvis du ikke vet hvor du skal begynne, kan det være mest fornuftig å velge a-moll, siden denne tonearten ikke har noen høye eller lave toner, noe som gjør den utrolig enkel å jobbe med.

2. Identifiser akkorder innenfor tonearten din

Når du har valgt toneart, er det på tide å skrive opp akkordene innenfor tonearten. I a-moll begynner du for eksempel med i-akkorden, som er a-moll. II-akkorden vil være B-diminshed, og III-akkorden vil være C-dur. Du kan bruke formelen for mollskalaen til å bygge opp disse progresjonene note for note.

Hvis du er i tvil, eller hvis du ikke er så interessert i musikkteori, kan du bruke et akkordskjema som det nedenfor. Husk også at triste akkorder ikke nødvendigvis trenger å være i moll, det er bare et godt sted å begynne.

3. Eksperimenter med forskjellige akkordkombinasjoner

Når du har skrevet ut akkordene for tonearten din, er det harde arbeidet stort sett gjort. Nå kan du leke deg med ulike akkordkombinasjoner for å lage dine egne triste akkorder til sangen din. Føler du deg overveldet? Begynn med å eksperimentere med i-akkorden, v-akkorden og iv-akkorden. iv-akkorden og v-akkorden har naturlig nok et sterkt forhold til i-akkorden (tonikaen), så du vil oppdage at den dukker opp igjen og igjen i sangteksten.

4. Piff opp akkordene dine

En akkordprogresjon kan være så enkel som to akkorder som veksler fra den ene til den andre. Den kan også være svært kompleks - hvis dette passer bedre til stilen din, kan det være lurt å legge til noe på toppen av de opprinnelige akkordene. Det kan du gjøre ved å lage ledende toner mellom to akkorder i en progresjon, bygge en vandrende basslinje eller utvide akkordene til å inkludere ekstra 7. eller 9. toner. En god progresjon er dynamisk.

5. Skriv rundt akkordene dine

Nå som du har triste akkorder, er det på tide å teste dem ut mot resten av musikken din! Begynn å skrive eller synge med på den nye progresjonen din for å se om den "passer" i den retningen du er på vei. Ikke bli motløs hvis det første settet med triste akkorder ikke passer til sangen din. Det kan ta tid å bygge en god akkordprogresjon, og like akkorder kan skape vidt forskjellige følelser avhengig av hvilken kontekst de settes i.

La deg selv eksperimentere til du finner noe som fungerer. Du vet intuitivt hva som høres trist ut ifølge ørene dine. Lek deg med ulike akkordkombinasjoner, og finn det som får frem følelsene når du er i tvil. Forhåpentligvis gjør denne guiden det enklere for deg å bruke en trist akkordprogresjon for å skape en emosjonell effekt i musikken din.