Trommebreaks kan høres i alle former for musikk. Fra de tidlige hiphop-pionerene som samplet 70- og 80-tallets funkplater for å skape noen av de største hitene sjangeren noensinne har hatt, til musikkbibliotekene med synkroniseringslisenser som brukes til å selge klær og biler - trommebreaks har funnet veien inn i livene våre på flere måter enn vi kanskje er klar over.

I denne guiden vil jeg ta deg gjennom alt du trenger å vite om trommebreaks, fra hva de er til hvordan du kan sample og bruke dem kreativt i musikken din.

Hva er trommepauser?

En trommepause er en del av et musikkstykke der andre instrumenter slutter å spille, og trommene spiller solo i en periode.

Breaks kan være lange, korte, raske eller langsomme. Noen breaks, som det berømte "Amen Break", varer bare i rundt seks sekunder, men likevel har denne firetakters loopen blitt brukt i utallige låter siden den først ble samplet på 1980-tallet.

Det opprinnelige poenget med trommepausen var å vise frem trommeslagerens ferdigheter uten å bli forstyrret av de andre musikerne på en plate, men etter hvert ble den et av de viktigste elementene i samplede låter.

Introduksjonen av trommebreaks i tidsånden

Trommepausens historie går langt tilbake til tidlig jazz-, soul- og funkmusikk på midten av 1900-tallet.

I noen av de store jazzbandene på 1920- og 1930-tallet spilte trommeslagere som Gene Krupa og Buddy Rich trommepauser under korte soloseksjoner som et friskt pust for lytterne.

Da funk- og soulmusikken dukket opp på 1960- og 1970-tallet, ble trommepauser en fast del av bandmusikken. Noen av de mest kjente trommeslagerne på den tiden var Clyde Stubblefield og Zigaboo Modeliste.

På midten og slutten av 70-tallet ble funkmusikken popularisert av James Brown, som mange omtalte som "Godfather of Soul".

Han hadde ofte et unikt uttrykk i sangene sine, med et lett swing og vekt på "1".

Stubblefields arbeid med James Brown, særlig på låter som "Funky Drummer", inneholdt trommepauser som senere skulle bli blant de mest samplede i musikkhistorien.

Dette bruddet kan høres på låter som Public Enemys "Fight the Power" og LL Cool Js "Mama Said Knock You Out".

Det var først med den kulturelle eksplosjonen av hiphop på slutten av 1980-tallet at bruken av trommebreaks fikk en ny dimensjon.

DJ-er og produsenter begynte å isolere disse breaksene fra funk- og soulplater, og loopet dem for å skape det rytmiske grunnlaget for innspillingene sine.

Breaket fra "Good Times" av Chic var med på å katalysere overgangen fra disco til hiphop.

Den ble samplet i The Sugarhill Gangs "Rapper's Delight", som ble en av de første mainstream hiphop-låtene og introduserte sjangeren for et globalt publikum.

Hva består en typisk trommepause av?

Trommepauser følger ikke en tilnærming som passer for alle. Det finnes uendelig mange mønstre, tempi, grooves og synkoper som en trommeslager kan bruke for å lage et trommepauser.

Men hvis vi lytter til noen av de mest kjente eksemplene på trommebreaks, vil vi høre noen teknikker som ofte dukker opp, for eksempel rolls, flams og ghost notes. Det er en følelse av frihet og løssluppenhet i et gjennomsnittlig trommebreak, som trosser den sekvenserte, robotiske naturen til programmerte trommer vi vanligvis hører i elektronisk musikk.

Trommepauser i forskjellige sjangre

Vi kan høre trommepauser i flere sjangre, selv om måten de brukes på, avhenger av sjangeren selv.

Hip-hop trommebreaks

I hiphop er trommebreaks ofte fundamentet som alt annet i låten er bygget på. DJ-er og produsenter har i årevis samplet klassiske breaks fra funk- og soulplater som rytmisk fundament for låtene sine.

Vi kan datere denne praksisen tilbake til slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet, med pionerer som Grandmaster Flash, Kool Herc og Afrika Bambaataa. Disse DJ-ene brukte to platespillere til å loope breaks fra vinylplater. Teknikken skulle etter hvert bli en fast del av hiphop.

De kjøpte egentlig to eksemplarer av samme plate og holdt loopen i gang slik at breakdanserne kunne vise frem bevegelsene sine.

Etter hvert fant produsentene unike måter å gjøre mer enn bare å loope breaks på. De fant ut at de med kontrollene på platespilleren eller MPC-en kunne manipulere trommesamplene sine, justere tonehøyde, tempo og legge på effekter for å skape helt nye lyder.

NWAs "Straight Outta Compton" er et annet godt eksempel på en ikonisk bruk av et trommepause fra sangen "Amen, Brother" av The Winstons. Dette breaket ble etter hvert det mest samplede breaket i historien.

Andre, som "Apache"-breaket fra Incredible Bongo Band, gikk inn i hiphop-historien og ble samplet av alle fra Sugarhill Gang til Nas.

Rock Drum Breaks

I rockemusikk hører vi ofte trommepauser i sentrale øyeblikk av låtene for å gi en dramatisk og dynamisk effekt. Disse er ikke loopet og samplet slik vi hører i hiphop, men spilles live for å vise trommeslagerens ferdigheter.

Det betyr ikke at disse breaksene ikke har blitt samplet av hiphop-produsenter. Dr. Dre samplet faktisk "When the Levee Breaks" av Led Zeppelin i låten "Lyrical Gangbang". Vi kan høre John Bonhams hardtslående trommegroove fra låten som danner grunnlaget for trommebreaket.

Jazz- og funktrommebreaks

Når vi snakker om et "trommepause" i jazz og funk, er det veldig likt det du forventer fra rock, i og med at det gir et øyeblikk av rytmisk og improvisatorisk frihet.

Noen av de mest kjente jazztrommeslagerne, som Max Roach og Art Blakey, har blitt samplet om og om igjen. På plata deres brukte de pauser til å improvisere med andre musikere.

En teknologisk utvikling

I hiphopens barndom måtte mange produsenter enten spille inn en turntablist som sjonglerte loopen mellom to plater på bånd, eller spille inn trommeloopen på nytt i et studio, noe som ofte lå utenfor budsjettet til de fleste undergrunnsartister.

På 80-tallet begynte det imidlertid å komme rimeligere samplingsteknologi som gjorde det mulig for hiphop- og elektronika-produsenter å hente breaks direkte fra plater for å legge dem inn i miksene sine. En av de første store samplerne kom fra Akai.

Før MPC-serien kom på markedet på 1980-tallet, var rackmonterte enheter som S900 og S950 det helt store. Det var imidlertid MPC60, med sine 16 spillbare pads, som gjorde det så enkelt å manipulere breaks.

På den andre siden av dammen begynte britiske og europeiske produsenter å la seg inspirere av old school hiphop-produsenter, og introduserte breaks i nye sjangre som techno, acid house, jungle, drum and bass og breakbeat hardcore. Rave-scenen vokste, og produsentene skapte raskere trommerytmer (ofte så raskt som 150-170 BPM) ved hjelp av en blanding av samplede trommer og elektroniske breakbeats.

Etter hvert begynte produsentene å lage samlealbum med kjente samplede breaks og beats, blant annet Ultimate Breaks and Beats, som ble svært utbredt på 90-tallet. På denne tiden jobbet mange produsenter med mer komplekse oppsett, for eksempel Cubase eller Pro 24 på en PC med en Amiga 500 eller Atari ST tilkoblet.

Prosessen med å samplere pauser var imidlertid fortsatt ganske omstendelig, ettersom du måtte spille inn alt du ville ha fra platen i en sampler, dele det opp i brukbare biter, plassere det på klaviaturet, og deretter integrere det du hadde i sampleren på dataskjermen. Sammenlignet med mulighetene i en moderne DAW var dette langt mer arbeid.

På 2000-tallet hadde teknologien selvfølgelig utviklet seg så mye at den fundamentalt endret måten produsenter kunne samplere trommepauser på. Programvare som Pro Tools og Ableton Live gjorde det mulig å loope, slice og time-stretche breaks i løpet av sekunder.

Moderne sampling av trommepauser

Selv om noen produsenter fortsatt bruker breaks på den gammeldagse måten, er det ganske klart at fremveksten av digitale lydarbeidsstasjoner (DAW-er), samplepakker, virtuelle trommesett og looper har endret måten vi sampler trommer på.

I stedet for å måtte spille inn, øke hastigheten, hakke og manipulere en loop selv, kan du bruke ferdige sett som allerede er designet for en bestemt lyd du har i tankene. Mange produsenter liker å se på dette som en form for digital crate digging, og det er vanskelig å argumentere mot det med tanke på hvor mye tid det sparer.

Slik sampler du en trommepause

Prosessen med å loope, sample, hakke og manipulere et break kan variere fra produsent til produsent. Det finnes imidlertid en grunnleggende tilnærming som kan være et godt utgangspunkt.

Først finner du et trommepause eller en lyd du liker. Igjen, tenk på dette som crate-digging. Lytt til noen gamle funk- og jazzlåter, utforsk breaks på plattformer som Splice eller Loopmasters, eller spill inn dine egne trommer.

Når du har et break, henter du det inn i DAW-en og bestemmer deg for hvor mange takter du vil bruke til å hakke det opp. Måten du hakker opp breaket på, avhenger av hvor mye kontroll du vil ha. Hvis du for eksempel har et 16-takters break, kan du i teorien dele det opp i 16 én-takters chops og legge hver av disse på egne pads for avspilling.

Men du kan også gå så langt som å samplere hvert enkelt anslag i den 16-takters loopen (f.eks. kick, snare, hi-hat), og mappe disse individuelle anslagene på trommemaskinen din, enten det er en digital en som Drum Rack i Ableton eller en fysisk en som Akai MPC.

Derfra kan du gjøre ytterligere justeringer av tempo, dynamikk eller det generelle lydbildet ved hjelp av effekter.

Slik bruker du trommepauser i musikken din

En av de enkleste måtene å bruke trommepauser på er å sløyfe dem i en loop.

Ta noen få takter fra det isolerte trommebreaket og loop det i DAW-en din. Derfra kan du legge til andre rytmiske elementer, for eksempel perkusjon, eller melodiske elementer, for eksempel bass, synther eller andre musikalske samplinger.

De fleste produsenter vil justere tempoet i breaket de bruker for å få en annen følelse.

Hvis du vil gjøre breaket mer til ditt eget, kan du hakke det opp ved å mappe det til MIDI-keyboardet eller trommemaskinen.

Du kan for eksempel elske lyden av trommene på "Funky Drummer" av James Brown, selv om mønsteret ikke passer helt inn i sporet ditt slik du ser det for deg. For å bøte på problemet kan du isolere hvert element i beatet og plassere dem på forskjellige pads. På denne måten får du den autentiske tonen og klangfargen til de originale trommene uten grooven.

Det finnes utallige tredjepartsplugins for denne teknikken, blant annet Big Fish Audios Momentum og Sugarbytes' Looperator.

Hvis du vil være skikkelig kreativ, kan du dekonstruere samplene helt og holdent og forme dem til noe helt ugjenkjennelig. Ved å bruke pitch-shiftere, forvrengningsplugins, moduleringsplugins eller hva du ellers kan komme på, kan du forvrenge lyden så mye at du ikke en gang vil være i stand til å skjønne hvor den kom fra.

Selv om du kanskje tenker: "Kult, da kan jeg vel unngå krav om opphavsrett", vil vi likevel anbefale å fjerne prøven hvis den ikke er fri for bruk, både av juridiske og etiske grunner.

The Beat Goes On

Uten det allmektige trommepausen ville ikke musikken slik vi kjenner den eksistert. Breaket har vært grunnlaget for mange moderne sjangre, og som produsent kan det å forstå hvordan man bruker dem ta produksjonsferdighetene dine til nye høyder.

God beatmaking!