Jeg tror ikke det er noen overdrivelse å si at trommemaskinen endret menneskehetens kurs.

Tenk tilbake på den elektroniske musikkens tidlige dager. Uten trommemaskiner ville vi ikke ha sett fremveksten av sjangre som hip-hop, elektronisk musikk eller til og med mye av det vi hører i moderne pop.

TR-808 ble for eksempel den sentrale maskinvaren i den tidlige hiphop-scenen, mens LinnDrum var med på å definere lyden av 80-tallet.

I denne artikkelen skal vi ta en titt på trommemaskiner opp gjennom historien, hvordan de fungerer, hvorfor de ble en så stor del av musikkproduksjonen, og hvordan de gikk fra å være enkle verktøy til å bli kraftfulle instrumenter som former dagens lydbilde.

Enten du er produsent, musiker eller bare nysgjerrig, bør du til slutt ha fått et klart bilde av hvorfor trommemaskiner fortsetter å påvirke musikken på måter du kanskje ikke engang er klar over.

Hva er en trommemaskin?

La oss gå nærmere inn på hva en trommemaskin egentlig er.

Generelt er en trommemaskin et elektronisk instrument som er designet for å lage trommelyder og perkusjonsrytmer. Det er et verktøy som produsenter og musikere bruker til å lage beats uten å trenge en trommeslager i rommet.

Du kan programmere de rytmene og lydene du vil ha, og den spiller dem av i en loop.

De fleste trommemaskiner "høres" faktisk ikke ut som ekte trommer, selv om noen forsøker å etterligne lyden av ekte trommesett. Tidlige modeller brukte analog syntese for å skape lydene vi kjenner så godt i dag, mens mange nyere trommemaskiner bruker digitale samples eller en kombinasjon av begge deler.

Det viktigste her er at disse lydene er forhåndsinnspilte eller genererte, og deretter programmert til å spille i det mønsteret du angir. Rytmen, tempoet og mønstrene er helt opp til deg.

Når det gjelder hvordan de fungerer, lar trommemaskiner deg vanligvis bygge mønstre eller "beats" ved å plassere individuelle trommelyder på et rutenett. Derfra kan du justere timing, tonehøyde og mer, noe som gir mulighet for mer komplekse rytmer enn du kan få til med et ekte trommesett.

Noen trommemaskiner lar deg til og med spille inn i sanntid, for eksempel Roland AIRA Compact T-8 Beat Machine eller Arturia DrumBrute Impact Analog Drum Machine.

Noen trommemaskiner har effekter, sequencere og ADSR-funksjoner i tillegg til de grunnleggende trommene.

Det beste av alt er at de fleste moderne trommemaskiner har en innebygd sequencer, som lar deg lage fullstendige beats med varierende mønstre, taktarter og komplekse polyrytmer. Disse maskinene fungerer i praksis som en rytmeseksjon i én boks, slik at du kan presse kreativiteten din så langt den kan gå.

Trommemaskin vs. Sampler

Mange musikere som er nye innen maskinvare, har en tendens til å forveksle disse to enhetene.

Selv om de ligner på hverandre ved at de begge bruker samplinger, handler den store forskjellen om formål og fleksibilitet. En trommemaskin er laget spesielt for å håndtere rytmer og perkusjon. Det er et fokusert verktøy, og du jobber vanligvis med et fast sett med lyder og et enkelt grensesnitt som er designet for å lage rytmer.

En sampler er imidlertid mye mer åpen. Det er et verktøy for å strekke og manipulere all slags lyd for å skape stort sett alt du måtte ønske, enten det er en full beat, en basslinje osv.

Så mens en trommemaskin kan gi deg rask tilgang til å skape grunnlaget for en beat, gir en sampler deg mye større frihet til å eksperimentere med alle slags lyder og bygge noe helt unikt.

Trommemaskinens historie

Nå kommer den morsomme delen.

Trommemaskinens reise er fascinerende, fylt med innovasjon, eksperimentering og gjennombrudd som har endret musikkhistorien for alltid.

La oss ta et dypdykk i trommemaskinens historie og hvordan den ble en av de mest essensielle delene av musikkteknologien.

Rhythmicon (1930) - Den første trommemaskinen

Den aller første trommemaskinen kan spores tilbake til 1930, da den russiske oppfinneren Léon Theremin, som er bedre kjent for å ha skapt thereminen, fikk i oppdrag av komponisten Henry Cowell å utvikle en maskin som kunne produsere rytmiske mønstre. Resultatet ble Rhythmicon.

Ved hjelp av en serie roterende skiver og lyssensorer genererte den komplekse polyrytmer basert på den harmoniske rekken, og kunne produsere opptil 16 rytmer samtidig.

Til tross for sitt banebrytende design ble ikke Rhythmicon tatt i bruk av mange, selv om Cowell brukte det i komposisjoner som Rhythmicana. Etter den offentlige debuten i 1932 ble instrumentet stort sett glemt, selv om noen overlevende modeller finnes på institusjoner som Stanford University. Rhythmicons gjennomslagskraft la imidlertid grunnlaget for den videre utviklingen av rytmemaskiner.

Chamberlin Rhythmate (1957)

Spol frem til 1957, og Chamberlin Rhythmate kom på markedet. Denne var utviklet av Harry Chamberlin, og var en av de første kommersielt produserte trommemaskinene.

Rhythmate brukte magnetbånd til å spille av forhåndsinnspilte rytmer, som deretter ble utløst av et tastatur eller knapper. Lydene var basert på ekte trommespill, noe som ga den en mer "autentisk" følelse enn de mekaniske rytmene til tidligere maskiner som Rhythmicon.

Chamberlin Rhythmate ble solgt i rundt 100 eksemplarer, og selv om den ikke satte verden i brann, var den et viktig skritt fremover. De ekte trommelydene og den relativt enkle betjeningen gjorde den til et attraktivt valg for musikere som ønsket å legge til rytmer uten å trenge en live trommeslager. Rhythmate ble først og fremst brukt i kommersielle og studiomiljøer, men innflytelsen kom til å merkes i årene som fulgte.

The Wurlitzer Side Man (1959) - Tidlig rytmisk innovasjon

Noen år senere lanserte Wurlitzer Side Man i 1959, som ofte regnes som en av de første kommersielt vellykkede trommemaskinene.

Side Man var ikke programmerbar som moderne trommemaskiner, men den hadde et sett med forhåndsinnstilte rytmer. Du kunne trigge rytmer som bossa nova, swing og foxtrot, noe som gjorde den til et unikt tilskudd til mange små comboer og jazzband på den tiden.

Maskinen hadde også glidebrytere som lot deg justere volum, hastighet og intensitet, men den hadde ikke så mye fleksibilitet.

Side Man var et morsomt stykke utstyr, men det var ikke godt egnet for den mer energiske, dansedrevne musikken som skulle komme senere.

The Rhythm Synthesizer (1960) - Raymond Scotts beroligende lyder for babyen

I 1960 skapte Raymond Scott, en amerikansk komponist og oppfinner, Rhythm Synthesizer, som senere skulle bli brukt på hans album Soothing Sounds for Baby fra 1964. Rhythm Synthesizer var et tidlig forsøk på å lage en elektronisk trommemaskin, men det som skilte den ut, var at den også lagde syntetiserte lyder som kunne brukes til å skape melodiske elementer.

Scotts arbeid med Soothing Sounds for Baby er viktig fordi det demonstrerte potensialet som ligger i elektroniske lyder når det gjelder å skape musikalske komposisjoner.

Overgangen til fullstendig transistoriserte trommemaskiner (begynnelsen av 1960-tallet)

På begynnelsen av 1960-tallet markerte utviklingen fra mekaniske til elektroniske rytmeinstrumenter et betydelig skifte i musikkteknologien. Transistoriserte kretser erstattet de mindre pålitelige vakuumrørene, noe som førte til mer kompakte, holdbare og rimelige trommemaskiner.

I denne perioden dukket de første fullt transistoriserte rytmemaskinene opp, og dermed var grunnlaget lagt for de moderne trommemaskinene vi kjenner i dag.

Noen av de viktigste utviklingstrekkene var

• Keio-Giken (Korg): I 1963 introduserte Keio-Giken Donca-Matic DA-20, Japans første elektroniske trommemaskin. Den brukte opprinnelig vakuumrør, men ble senere oppdatert til den transistorbaserte Donca-Matic DC-11 på midten av 1960-tallet. Senere modeller, som Donca-Matic DE-20 og DE-11, videreutviklet designet og erstattet mekaniske komponenter med solid state-elektronikk for økt pålitelighet og ytelse.
• Ace Tone: Ace Tone ble grunnlagt i 1960 av Ikutaro Kakehashi og utviklet R-1 Rhythm Ace i 1964, en hånddrevet perkusjonsenhet som brukte transistorkretser. I 1967 introduserte selskapet Rhythm Ace FR-1, en forhåndsinnstilt rytmemønstergenerator som brukte en diodematrisekrets. Denne modellen gjorde det mulig å velge mellom ulike rytmemønstre, noe som gjorde den mer populær i private og profesjonelle miljøer.
• Nippon Columbia: I 1965 introduserte Nippon Columbia CRB-81, en av de første transistoriserte rytmemaskinene. CRB-81 var et stort fremskritt, ettersom den hadde forhåndsinnstilte rytmer og brukte solid-state-transistorer, noe som gjorde den mer pålitelig og praktisk enn tidligere mekaniske apparater. Denne maskinen hadde en rekke rytmemønstre, og den ble en av de første som ble brukt i profesjonelle miljøer og i hjemmet.

Eko ComputeRhythm (1972)

I 1972 lanserte Eko ComputeRhythm, en av de første programmerbare trommemaskinene som var langt forut for sin tid. I motsetning til forgjengerne, som bare kunne spille forhåndsinnstilte rytmer, kunne du med ComputeRhythm programmere dine egne mønstre ved å velge hvilke lyder som skulle trigges og når. Den brukte en rekke knapper og et enkelt grensesnitt for å legge inn mønstre, og det var et stort sprang i brukerkontroll og fleksibilitet.

Selv om ComputeRhythm fortsatt var relativt enkel etter dagens standard, åpnet den døren for fremtidige programmerbare maskiner som ville gi musikere langt mer kontroll over trommene sine.

Roland CR-78 (1978)

I 1978 lanserte Roland CR-78, som var verdens første mikroprosessorbaserte rytmemaskin.

CR-78 var et stort skritt fremover, ettersom den også var fullt programmerbar. CR-78s trommelyder var basert på analog syntese, og den ble populær på grunn av sin allsidighet og rimelige pris sammenlignet med andre maskiner på markedet.

Du kan faktisk høre CR-78 på ikoniske album som The Human Leagues Reproduction og ABBAs Super Trouper. Den skulle etter hvert legge grunnlaget for fremtidige trommemaskiner som TR-808 og TR-909.

Linn LM-1 trommecomputer (1980)

I 1980 introduserte Roger Linn LM-1 Drum Computer, som var en banebrytende maskin som brukte digitale samplinger av ekte trommelyder. Dette ga den en mye mer naturlig og autentisk følelse enn tidligere maskiner.

Med en pris på 4 995 dollar var den ekstremt dyr (tilsvarende rundt 19 100 dollar i dag), men lyden var så revolusjonerende at den ble en umiddelbar klassiker.

LM-1 ble brukt på noen av de mest ikoniske albumene på 1980-tallet, blant annet Michael Jacksons Thriller, Princes 1999 og Whitney Houstons I Wanna Dance With Somebody. Den hadde en unik evne til å gjenskape lyden av ekte trommer, og sammen med programmerbarheten ble den et fast innslag i både pop- og rockemusikk.

LM-1 inspirerte også til utviklingen av Oberheim DMX, som ble en viktig brikke i den fremvoksende hiphop-scenen. DMX'ens slagkraftige trommelyder og robuste konstruksjon gjorde den til en favoritt blant produsenter som ønsket å lage hardtslående beats.

Roland TR-808 (1980)

I 1980 lanserte Roland også trommemaskinen TR-808, som skulle bli en av de mest innflytelsesrike trommemaskinene gjennom tidene. I motsetning til LM-1 var TR-808 helt analog, noe som ga den en særegen, varm og slagkraftig lyd.

Men da den først ble lansert, ble den en kommersiell fiasko. Musikere forsto ikke helt den unike lyden til TR-808, og den ble ikke omfavnet på den måten Roland hadde håpet.

I løpet av de neste årene fant TR-808 imidlertid sin plass i musikkverdenen, særlig innen hip-hop, elektro og tidlig dansemusikk. Du kan høre den i noen av de mest ikoniske låtene fra 80-tallet, som Afrika Bambaataas "Planet Rock" og Kraftwerks "Computer World".

Roland TR-909 (1983)

I 1983 lanserte Roland TR-909, en oppfølger til 808 som inneholdt en revolusjonerende ny funksjon: MIDI.

TR-909 var den første trommemaskinen med MIDI (Musical Instrument Digital Interface), som gjorde det mulig å kommunisere med andre MIDI-utstyrte enheter, noe som gjorde den til et viktig verktøy for musikkprodusenter under fremveksten av techno- og housemusikken.

‍

TR-909s særegne lyd og MIDI-funksjonalitet har hatt stor betydning for utviklingen av house, EDM og andre deler av den elektroniske musikken. Den dag i dag er den fortsatt en av de mest populære trommemaskinene.

2010-tallets analoge synth-revival

På 2010-tallet kom interessen for analoge synther og trommemaskiner tilbake, noe som i stor grad skyldtes nostalgi for gamle dager og en fornyet forståelse for varmen i det analoge.

Selskaper som Korg og Arturia reintroduserte analoge trommemaskiner som Volca Beats og DrumBrute, mens Dave Smith Instruments introduserte Tempest, en avansert, moderne analog trommemaskin som kombinerte digital kontroll med analog lydgenerering.

Komponentene i en typisk trommemaskin

Så det egentlige spørsmålet er: Hvordan i all verden fungerer disse tingene?

Det er en interessant tanke, for trommemaskiner har utviklet seg mye opp gjennom årene. Det finnes ikke to som er helt like! Det betyr imidlertid ikke at vi ikke kan få en forståelse av de grunnleggende komponentene.

Lydmotor

Hoveddelen av enhver trommemaskin er lydmotoren.

De fleste trommemaskiner produserer lyd på én av to primære måter: analog syntese eller digital sampling.

Analog syntese ble brukt i tidlige trommemaskiner som Roland TR-808. Disse systemene brukte oscillatorer, filtre og modulatorer til å skape trommelyder fra bunnen av. Når det gjelder klangfarge, gir denne typen syntese vanligvis en varm, karakteristisk tone som har blitt ikonisk i hiphop og dansemusikk.

Digital sampling innebærer derimot at man tar opp ekte trommelyder og spiller dem av. Selv om de ikke var like "varme", ga maskiner som LinnDrum, som brukte denne metoden, en mer realistisk representasjon av perkusjon ved å bruke ekte trommelyder. Noen moderne trommemaskiner kombinerer begge metodene, og gir det beste fra begge verdener.

Sekvenser

Sequenceren er en annen viktig komponent som brukes i trommemaskiner for å programmere rytmer.

Disse fungerer vanligvis med en step-sequencer, der hvert trinn i rutenettet tilsvarer en underinndeling av tiden, slik at du kan plassere lydene nøyaktig i rytmen.

Med dette oppsettet kan du bygge intrikate trommemønstre og looper, omtrent som å sette sammen et puslespill.

Mer avanserte sequencere kan ha funksjoner som mønsterminne, som lagrer flere trommemønstre som kan utløses under en fremføring, og sangmodus, som lar deg kjede disse mønstrene sammen for å danne komplette komposisjoner.

Du kan til og med finne sequencere som tilbyr kreative alternativer som swing, flam og humanize, som bidrar til å skape groove og variasjon.

Tilkoblingsmuligheter

Tilkoblingsmuligheter er også en viktig del av trommemaskinens funksjonalitet. Disse gir deg informasjon om hva slags utstyr maskinen kan kobles til.

MIDI-innganger og -utganger er ganske vanlige, og de gjør det mulig å kommunisere mellom trommemaskinen og andre MIDI-aktiverte enheter, for eksempel synthesizere, sequencere og datamaskiner.

Du vil sannsynligvis også finne lydutganger, som gir tilkoblinger til miksere, forsterkere eller opptaksenheter, mens USB-porter (som finnes på mer moderne enheter) gir mulighet for dataoverføring og synkronisering med DAW-er.

Andre trommemaskinmodeller støtter CV/Gate-utganger, noe som gjør dem kompatible med modulære synthesizeroppsett.

Brukergrensesnitt

Brukergrensesnittet er den delen av trommemaskinen som du interagerer med.

Den inneholder vanligvis pads eller knapper som du bruker til å trigge lyder i sanntid eller programmere sekvenser. Mange produsenter lager disse berøringsfølsomme, slik at du kan spille dynamisk.

Du vil sannsynligvis også finne knotter og skyveknapper som gir deg kontroll over en rekke andre lydparametere, som tonehøyde, avklinging og modulering.

Avsluttende tanker

Trommemaskiner har vært en del av musikkproduksjonen i flere tiår, og det er vanskelig å overvurdere innflytelsen de har hatt på musikkbransjen.

Fra den tidlige begynnelsen med mekaniske enheter som Rhythmicon til de første fullt transistoriserte modellene på 1960-tallet, har trommemaskiner fortsatt å forme lyden av elektronisk musikk og mer til.

I dag tilbyr disse elektroniske musikkinstrumentene en morsom måte for produsenter som jobber med elektroniske sjangre, popmusikk eller hip-hop, å skape beats, produsere unike lyder og nyte det håndgripelige aspektet ved fysiske trommemaskiner.

Hvis du er en elektronisk musiker som jobber uten trommeslager, anbefaler jeg på det sterkeste at du utforsker hva dette utstyret har å by på!