Hvis du liker uberegnelige temposkift og flere tiår gamle trommelooper som er speedet opp til glemselen, toppet med et innslag av elektronisk nonsens som vil gjøre hjernen din til grøt, er du kanskje en fan av breakcore!

Breakcore er på mange måter en rekontekstualisert sammensmelting av mange undersjangre som har kommet før den, og i denne guiden vil jeg utforske nøyaktig hva det er, hvordan det ble til, og noen artister som har gjort seg bemerket ved å lage det.

La oss danse.

Hva er breakcore-lyden?

Breakcore-lyden oppsto på begynnelsen av 90-tallet som et kaotisk, opprørsk svar på datidens mainstream musikkindustri og samfunnsmessige endringer. Noen sier at den blander restene av hardcore, jungle, gabba, speedcore, acid, grindcore og drum & bass.

Den er preget av et sammensurium av disse sjangrene, med komplekse trommeprogrammeringer og breakbeats, samt merkelige samplingsteknikker.

Sjangeren ble ikke bare født ut av et ønske om å være nyskapende, men snarere som et direkte svar på fascismens fremvekst, den voldsomme konsumismen, kapitalismen og den voksende bølgen av hvitt overherredømme.

Breakcore avviste status quo og vendte ryggen til de polerte, markedsstyrte lydene som var i ferd med å ta over mainstream-musikken. Den var sint, eksperimentell og direkte urovekkende, nesten som et lydspor for å slå tilbake mot maktsystemene som ble stadig mer rotfestet i samfunnet.

Det som virkelig er slående med den tidlige breakcoren, er at den ikke hadde noen definert melodisk stil, ingen fast rytme, og ingen formel du kunne følge. Det er som en klipp-og-lim-jobb av beats og samplinger hentet fra alle mulige steder, kastet sammen i en desorienterende miks, og etterlatt til å treffe deg som et tonn murstein.

Det handler like mye om kaoset og støyen som om rytmen.

Noen av de store navnene fra den tidlige breakcore-scenen inkluderer Atari Teenage Riot, Shizuo og Alec Empire.

Den nye revitaliseringen av breakcore-sjangeren

Breakcore har alltid vært en sjanger i endring.

Det er som en organisme i konstant utvikling, og det er en stor del av det som gjør det så spennende. Moderne breakcore handler ikke lenger bare om rå aggresjon og eksperimentelt kaos. Sjangeren er nå i stor grad drevet av nett- og peer-to-peer-distribusjon.

Dette betyr at den alltid har vært i hendene på digitale fellesskap. Det er like sannsynlig at du finner en breakcore-låt gjennom en meme eller en nisjekanal på YouTube som gjennom en tradisjonell musikkplattform.

Framveksten av sosiale medier og internettkulturen har tatt breakcore i en ny retning, og mange artister omfavner det som kan kalles "internetcore". Dette er et uttrykk som henter inspirasjon fra memes, videospill, anime og andre aspekter ved nettbaserte subkulturer. Det er et lydbilde som nesten føles skreddersydd for internettalderen, med hektiske, glitchy beats som passer perfekt inn i virale videolooper eller TikTok-klipp.

I takt med denne utviklingen har breakcore begynt å blande seg med andre sjangre som har oppstått på nettet, som glitchcore, vaporwave og til og med pop-punk-revivalen.

Utover musikken kan man trygt si at det nå handler om hele pakken (lyden og estetikken). Sjangeren trives med sin visuelle identitet, der lyd og presentasjon forenes ved hjelp av forvrengte bilder, pikselerte kunstverk, anime-inspirerte bilder og kaotisk, glitchy grafikk som matcher intensiteten i musikken.

Artister som Machine Girl utnytter denne dualiteten. Stemningen de utstråler er like viktig som selve musikken. Dette er en av grunnene til at breakcore har blitt viralt på sosiale medier som TikTok og Instagram.

Kjennetegnene ved breakcore

Det mest definerende kjennetegnet ved breakcore er uten tvil trommene.

I artikkelen min 10 Greatest Drum Breaks of All Time har jeg diskutert bruken av populære trommebreaks i musikk. De fleste av breakcore-sjangerens trommebreaks er basert på det klassiske Amen Break, samt noen få andre klassiske hiphop- og jungelbeats som er speedet opp til høyere BPM.

Måten breakcore produseres på varierer fra artist til artist. Noen liker å speede opp vanlige hiphop-breaks og legge til forvrengning, delay og andre effekter for å endre klangen i breaksene, mens andre liker å ta breaks som allerede er speedet opp og hakke og omorganisere dem.

Når det gjelder den melodiske siden av breakcore, er det ikke mye som nødvendigvis definerer lyden.

Selv om du av og til vil høre kjente rave-elementer, som Reese bass, acid bass eller hoovers, sampler breakcore-artister for det meste lyder fra hvor som helst og hvor som helst de måtte ønske. Noen artister, som Igorrr, Drumcorps og Benn Jordan, er kjent for å spille inn live-instrumentering til låtene sine.

Det kommer helt an på hvilken artist det er snakk om, og det er derfor sjangeren er så vanskelig å avgrense.

Ytterligere breakcore-influenser

Fordi breakcore er en kombinasjon av sjangre, er det nesten lettere å diskutere innflytelsene for å få en bedre forståelse av hva den består av.

Raggacore

Raggacore er en blanding av dancehall og ragga, og sjangeren i seg selv er eldre enn breakcore. Historien kan spores tilbake til Remarc, en av de første jungleprodusentene som blandet breakbeats med ragga og dancehall-vokal.

Det er ikke veldig mange produsenter som lager denne musikkstilen, men du vil likevel finne en ganske anstendig kulttilhengerskare blant utbredte breakcore-fans.

Bong-Ra er et av de beste eksemplene på dette spesielle soundet. I dette sporet hører du jamaicanske elementer paret med post-junglebreaks:

Mashcore

Mashcore er en sjanger i krigssonen. Begrepet ble skapt av Shitmat, en engelsk breakcore-artist som ble berømt for å ha produsert det som kanskje er tidenes villeste breakcore-album. Hans låt, "There's No Business Like Propa' Rungleclotted Mashup Bizznizz", var den første ekte "mashcore"-låten.

Breakcorpse

Noen av de mest respektløse breakcore-låtene defineres som "breakcorpse" eller "noisy breakcore". Tenk kraftig forsterkede kick-trommer, kakofoniske samplinger og sterkt forvrengt vokal. Jeg skal ikke lyve for deg. Det er nesten vanskelig å lytte til seriøs breakcorpse-musikk, som du kan høre nedenfor:

Lolicore

Lolicore, som er en variant av breakcore og speedcore, dukket opp for første gang i 2006. På et tilfeldig 4chan-brett beskrev LOLI RIPE musikken sin som slik, med utgivelsen av Jody.

Nå som 4chan-tavlen for lengst er borte, finnes det ingen andre bevis for dette enn rykter, selv om albumene hans inneholder mange elementer som kan knyttes til lolicore. Det er også flere J-core-artister som fortjener litt anerkjennelse for lolicore-dannelsen, deriblant DJ Sharpnel og USAO.

Som med mange breakcore-låter, bruker lolicore forvrengte hardcore breakbeats, høyfrekvente vokalsamples fra anime og høy BPM. De fleste temaene i denne elektroniske musikkstilen har å gjøre med otaku-kultur, for det meste anime og lolicon-medier.

5 breakcore-artister du bør sjekke ut

Selv om det er mange nyere breakcore-artister som dukker opp på scenen, er det noen få jeg anbefaler å begynne med for å trene opp paletten din:

Venetianske snarer

Den kanadiske produsenten Aaron Funk, også kjent som Venetian Snares, regnes av mange som gudfaren til moderne breakcore. Siden slutten av 90-tallet har han vært berømt for sine vanvittig komplekse, høyhastighets breakbeats og ukonvensjonelle taktarter (han er kjent for å skrive i 7/4). Låtene hans svinger ofte fra brutale og frenetiske til merkelig vakre.

Et av hans mest kjente album, Rossz Csillag Alatt Született (2005), blander forrykende trommeprogrammering med frodig klassisk musikk.

Men til tross for alt mørket og kaoset skinner Funks rampete humor gjennom i sprø låttitler og samplinger, og minner oss på at breakcore kan være leken selv på sitt mest ekstreme. Han er utrolig produktiv, og har gitt ut dusinvis av album (for det meste på Planet Mu) og forsøkt seg på alt fra glitchy IDM til syretechno (han har til og med gitt ut analoge synth-jams under aliaset Last Step).

Igorrr

Franske Igorrr (Gautier Serre) har skapt seg en bisarr nisje i skjæringspunktet mellom breakcore, metal og barokkmusikk. Han bruker breakcores hyperaktive trommer til å hoppe mellom vilt forskjellige lyder. I det ene øyeblikket kan du høre sarte cembaloer eller operavokal, i det neste forrykende gitarriff og dobbelttrampende trommer.

Igorrr kalte spøkefullt denne halsbrekkende fusjonen for "baroquecore", og navnet passer. Album som Hallelujah (2012) og Savage Sinusoid (2017) viser hans evne til å blande grasiøse melodier med ekstreme breakbeat-hardcore-lyder og skape en berg-og-dal-bane for ørene dine.

Han har til og med spilt inn med et barokkensemble og death metal-vokalister!

Otto von Schirach

Otto von Schirach fra Miami gir breakcore en flamboyant vri, drevet av hjembyens karakteristiske Miami-bass. På begynnelsen av 2000-tallet lagde han rå, støyende breakcore påvirket av Venetian Snares og DJ Scud. Etter hvert muterte Otto stilen sin til en vill hybrid, med sci-fi B-film-lydeffekter og glitchy breakbeats blandet med de rumpeskakende, buldrende basslinjene fra hjembyen Miami.

Albumene hans inneholder biter av hiphop, IDM, gabber og til og med moombahton, alt filtrert gjennom et offbeat, humoristisk lydbilde.

Han er kjent for sin skandaløse sceneopptreden, der han kan opptre i gullkappe og Zorro-maske og utgi seg for å være et romvesen fra Bermudatriangelet.

Alec Empire

Berlins Alec Empire er en elektronisk rebellveteran som var med på å legge grunnlaget for breakcore allerede på 90-tallet. Mange sier at han ga ut det første breakcore-albumet. Som grunnlegger av gruppen Atari Teenage Riot var han en pioner innen "digital hardcore"-stilen, som var en voldsom blanding av punkattitude og hardcore technobeats.

Hans soloalbum The Destroyer fra 1996 blir ofte omtalt som en tidlig breakcore-klassiker, spekket med forvrengte breakbeats og støykaos.

Gjennom sitt plateselskap Digital Hardcore Recordings skapte Empire en anarkistisk scene som visket ut grensene mellom dundrende gitarer og maskingeværtrommeloops. Han er også utrolig allsidig. Faktisk er noen av mine favorittstykker ambiente lydlandskap og acid house-låter.

Mochipet

Mochipet (David Y. Wang) er en taiwanesisk-amerikansk produsent som har gitt breakcore en finurlig vestkyst-vri. Med base i California ble han undergrunnsberømt med utgivelser som Girls Love Breakcore (2007), som er et ironisk album med latterlig raske breakbeats og opphakkede samplinger.

Mochipets stil dekker det bredeste musikalske spekteret. I det ene øyeblikket kan du høre ham spleise videospill-lyder og metallriff inn i breakcore, mens han i det neste dropper en glitch-hop- eller dubstep-låt. Han har til og med gitt ut et helt hiphop-album ( Microphonepet ) med indierappere, bare for å holde lytterne i ånde.

Så hva er breakcore?

Selv om ingenting egentlig definerer breakcore som en elektronisk musikksjanger, siden den kontinuerlig utvikler seg parallelt med mainstream- og populærkulturen med et spekter av stilarter, tror jeg det er viktig å prøve å dissekere den uansett for å studere dens historie og verdi i dagens musikkbilde.

Det er noe vakkert ved hvor formbar denne eksperimentelle musikken er, for avhengig av hvilken artist du lytter til, kan du forflytte deg tilbake til en bestemt tidsepoke. Hvor vil breakcore ta veien videre? Jeg antar at vi tålmodig må vente og se!