Helt siden det første lydopptaket ble gjort i 1859, eller til og med siden den første telefonen ble konstruert ti år tidligere, har folk vært besatt av å forbedre kvaliteten på dataene som tas opp eller overføres.

Ordet "produsent" i musikksammenheng skulle selvfølgelig komme mye senere, men allerede ved århundreskiftet var musikkindustrien i ferd med å etablere sin relevans. Den italienske tenoren Enrico Caruso ble den første virkelige stjernen i bransjen, og han tjente allerede millioner på platesalget sitt.

Spoler vi tiden 120 år frem i tid, er teknologien så avansert og bransjen så digitalisert at man kunne forvente at den første helt uavhengige AI-produsenten ville dukke opp i morgen. Men for en nybegynnerprodusent, som for øyeblikket bare har entusiasme og kjærlighet til musikk, er spørsmålet det samme som det har vært for produsentene siden bransjens spede begynnelse:

Hvor skal jeg i det hele tatt begynne?

På en merkelig måte kan man med rette konkludere med at det i dag er noe mer forvirrende å starte fra bunnen av enn det var i den analoge tidsalderen. Riktignok var maskinvaren et mareritt å flytte rundt på, og den var vanvittig dyr. Men i dag, derimot, er valgmulighetene bokstavelig talt ubegrensede, noe som får nybegynnerprodusenten til å klø seg i hodet mens han leter etter tips til musikkproduksjon.

Derfor er behovet for å ta det steg for steg og i flere sammenhenger (dvs. ikke bare knyttet til selve produksjonsprosessen) helt essensielt for alle som mener alvor med å mestre det kunstneriske håndverket det er å produsere musikk.

Men verdifull informasjon kommer også fra erfaring fra musikkbransjen...

Ja, det er det. Men er det rimelig å bruke hundrevis av timer på å insistere på å lære av erfaring, når informasjonen kan skaffes ved å gjøre noen få klikk og lese artikler på nettet? Tenkte det også, så la oss fortsette å lese.

Musikkprodusentens fysiske helse

Det kan virke rart å starte en blogg med musikkproduksjonstips med ikke-tekniske råd. Men på den annen side, avhenger ikke alt av musikkprodusentens velvære?

Hvil godt

Hvis man tar musikkproduksjon på alvor, handler det blant annet også om produktivitet. Det avhenger i sin tur av hvordan man håndterer utholdenhet, tretthet og produsentens generelle fysikk.

Alle anstrengelser som gjøres for å bli mer produktive, må ta hensyn til menneskets natur. Ta pauser. Selv om du bare trenger å røre ved metningen på lilletrommen og tenke at det er gjort på to minutter.

Kroppsholdning

Det nevnes sjelden at selv om det er komfortabelt, er det krevende for musikkprodusenten å sitte foran skjermen. Det hjelper lite at stolen din passer til din anatomi, hvis du sitter i den i timevis.

Riktig kroppsholdning er kilden til lang levetid. Innta den beste stillingen i stolen, men sørg for å reise deg og gå noen skritt med rett rygg minst en gang i timen.

Les (etter økten)

Lesing er en vakker aktivitet på alle måter og i alle sammenhenger. Musikkproduksjon er en fokusert innsats, mer enn mange andre håndverk og kunstarter.

Når du er ferdig med økten, kan du ta en lengre pause og åpne en bok. Les. Bare for lesingens skyld, om ikke for inspirasjonens skyld.

Fysisk trening (før økten)

Denne taler for seg selv. Ettersom produsenten er nesten statisk mens han eller hun jobber, er det viktig å være fysisk aktiv før arbeidet. Alt er tillatt: en spasertur, en løpetur, en kondisjonsøkt (så lenge den ikke er altfor slitsom og krevende).

Selv om musikkproduksjonstips uunngåelig er knyttet til studiosessionen, må du være oppmerksom på at det som går forut for den (sessionen) er like viktig.

Velg en hobby hvis du ikke har en

Hva som helst vil fungere. Vær imidlertid oppmerksom på at YouTube-veiledninger om produksjon ikke teller som en hobby. Sørg for å velge noe som ikke er relatert.

I tillegg til hvile og fysisk aktivitet gir hobbyer en mulighet til å bevege seg bort fra det som opptar mesteparten av tiden, noe som gjør selve arbeidet mer produktivt.

Den generelle tilnærmingen og ting å huske på

Det meste som er knyttet til en musikkprodusents vellykkede start på karrieren, er karaktertrekk og/eller ting som har med tillærte vaner å gjøre.

Musikkproduksjon er et spesielt krevende felt, og det er derfor helt avgjørende at man har den riktige tilnærmingen til ting og holder seg til den i alle situasjoner.

Utholdenhet

Dette, kan man si, er for det meste et karaktertrekk. Men på den annen side er musikkproduksjonstips sterile i seg selv, hvis musikkprodusenten ikke kommer til å delta og har tenkt å holde ut.

Og utholdenhet betyr mange ting. Fra tålmodighet når ting er (eller ser ut til å være) kompliserte, via utholdenhet gjennom virkelig utfordrende prosjekter, til viljen til å investere egne penger. Det er bare å holde ut.

Perfeksjonist vs. overdrevent selvkritisk

Jeg vil si at grensen er veldig tynn her, så man bør være klar over at det man anser som en kvalitet (å strebe etter perfeksjon) til tider kan være en hindring på veien hvis man legger for stor vekt på det.

Musikkproduksjonsprosessen er nettopp det - en prosess. Og den må føre til en avslutning. Husk at mange ganger er et prosjekt bra som det er. Ikke søk et problem for enhver løsning.

Vet hva du ikke vet

En usedvanlig viktig egenskap. Selv det å lære seg enkle håndverk eller ferdigheter er basert på å innrømme og dokumentere det ukjente, slik at det kan (gjen)besøkes og læres når tiden er inne.

Noen ting kan forstås og læres på en gang, avhengig av kompleksiteten. Husk at musikkproduksjon har mange dybder, og mange av dem er ikke tilgjengelige for en nybegynner. Vær tålmodig.

I morgen er en ny dag

En produsent kan oppleve en dag som vellykket, for så å føle avsky i morgen, når gårsdagens arbeid blir gjenbesøkt. På den annen side kan gårsdagens håpløshet, hvis den blir ivaretatt og håndtert på riktig måte, virke inspirerende og motiverende.

Musikkproduksjonstips bør alltid ta hensyn til "morgendagens" perspektiv. Og bevisstheten om slike situasjoner og riktig håndtering av dem er åpenbart av største betydning!

Intuisjon utvikler seg - ikke overvurder den (spesielt ikke i begynnelsen)!

Det at en idé føles riktig eller høres bra ut når den blir brukt, bør ikke oppfattes som et dogme. Det kommer nye teknikker hver dag. Sørg for å unngå å gå for dypt inn i komfortsonen.

Læring er en vinn-vinn-prosess. De ærlige tilbakemeldingene som mottas, fører både til at musikkprodusenten blir mer fordomsfri, samtidig som de øker sine generelle ferdigheter.

Utstyr og omgivelser

Digitale lydarbeidsstasjoner (DAW) har gjort det mye enklere for produsentene, spesielt for nybegynnere. Når det er sagt, er det likevel en del maskinvare som må anskaffes, for eksempel studiomonitorer, hodetelefoner, et lydgrensesnitt og mikrofoner.

Det finnes noen typiske programvarepreferanser for visse sjangre, som for eksempel FL Studios popularitet blant de som elsker elektronisk musikkproduksjon, eller blant hiphop-artister. Men musikkproduksjonsprosessen er spesifikk for hver enkelt person, så de detaljerte preferansene vil alltid variere.

Balansert utstyr (etter pris)

Ja, alle vet at dårlige hodetelefoner ikke er et alternativ. På den annen side er heller ikke de beste i verden noe alternativ (i hvert fall ikke for de fleste nybegynnere). Så det som betyr noe, er om utstyret ditt kan oppfylle bransjestandardene, stort sett.

Musikkproduksjon handler ikke om utstyr, men det kan likevel ikke klare seg uten. Heldigvis kan man kjøpe ganske bra utstyr til forbrukerpriser. I produsentens fremtid vil musikkutstyret helt sikkert ikke bare bli oppdatert, men endret helt og holdent.

Fjern distraksjonene

Ikke ta med problemene inn i deg selv. Du vil ofte høre musikkproduksjonstips om hvordan en produsent kjører seg fast på grunn av skrivesperre eller trette ører. Friske ører er selvfølgelig viktig, men noen ganger skyldes blokkeringen rett og slett distraksjoner.

Telefonen bør betraktes som en fiende i denne sammenhengen. Og veggene og arbeidsbordet i studioet bør tømmes for minner. Lag musikk, ikke snork.

Studioakustikk og lydisolering

Før du er ferdig med oppsettet av maskinvaren, er det svært viktig å bruke akustikkbehandling i studioet for å finjustere (eller rettere sagt dempe) studioets akustikk.

Inngangen til innspillingen og all utgang fra alt lydutstyret påvirkes av studioets støy og etterklang. Det er uten tvil det verste marerittet for enhver musikkprodusent.

Budsjett godt

Når inntektene begynner å komme inn på scenen, øker også appetitten og ambisjonene, noe som selvfølgelig er helt greit. Sørg for å argumentere for en oppgradering av utstyret. Er det virkelig nødvendig på dette tidspunktet?

Glem aldri at musikkproduksjon, beatmaking og miksing ikke er et produkt av utstyret. Ikke invester hele inntekten din bare fordi du har hørt om noen utstyrsoppdateringer fra andre produsenter.

Prioritere

Så du trenger definitivt en ny dataskjerm, et nytt lydgrensesnitt, og du trenger også en midi-kontroller? Greit, men hvis du bare har penger til én av dem: prioriter i stedet for å gå for alt til enhver pris.

Musikk er en historie, og ingen historie etterlater et godt inntrykk når den forhastes. Med tålmodighet og hengivenhet vil ting ordne seg etter hvert. Ikke forhast deg, bare prioriter.

Komposisjon og lyddesign

Selv om lyddesign bør være en separat prosess, er hensikten med å designe lyder å kunne inkorporere dem i komponering/musikkproduksjon. Å lære musikkproduksjon er basert på å lære om lyddesign og komposisjon først.

Lær deg musikkteori. Andre artister vil kanskje være uenige, men en solid - om enn grunnleggende - forståelse av musikkteori er en nødvendighet i det lange løp. Det vil komme godt med uansett hvilken sjanger du er mest glad i og jobber innenfor.

Introduser asymmetri

Innfør variasjoner i formen, inkludert overgangene. Hvis du bare jobber med faste 8-takters seksjoner, spiller det ingen rolle om du bruker originale samplepakker, en fancy synth-patch, en glatt synthbass og hva som helst...

Utforsk og varier lengden på dine egne melodier. Slik kan du skape overganger og variasjon selv om du bruker de samme lydene hele veien.

Lytt og hvil i stedet for å prøve igjen og igjen

Musikalske ideer kommer mer av å lytte enn av å prøve om og om igjen. Føler du at du står fast? Lytt til noen av favorittsangene dine og fokuser på det du er ute etter, enten det er en idé til en synth-lead, en EQ-innstilling for subbass eller noe helt annet.

Gå tilbake til arbeidet etter å ha fått nye ideer. Selv om det alltid hjelper å lytte, er det noen ganger nok å bare ta en pause, så sørg for å kombinere begge deler.

Research and Learn All (klassikere inkludert)

Å lage beats eller komponere synth-leads er avhengig av nye ideer. Musikk handler om originalitet, og det kan man bare oppnå gjennom forskning og læring (tør jeg si: studier?).

Noen ganger kan en 300 år gammel melodi gi inspirasjon. Så sørg for å ikke ignorere klassikerne også. Studer dem i dybden hvis du har den teoretiske kunnskapen til å gjøre det.

Historiske referanser

Hophopartister refererer ofte til musikkhistorien, og noen ganger siterer de den direkte gjennom samplepakken sin. Produksjonsferdighetene blir helt klart bedre når man vet hvordan ting har utviklet seg.

God musikk er en blanding av det som har foregått før den, den generelle kulturelle påvirkningen og det personlige preget. En balanse mellom disse gir en oppskrift som alltid vil være frisk.

Øv på overganger mellom sjangre

Velg to helt tilfeldige eksempler fra to forskjellige sjangre. Prøv å få til en glidende overgang mellom dem. Det som høres bra ut, vil ofte være en blanding av ingredienser som tilsynelatende ikke kan blandes.

Hvis du ikke kan produsere en glidende overgang - bare forestill deg det. Det er egentlig helt greit, for i det lange løp vil det redde musikken din fra å falle inn under faste sjangerbetegnelser. Senere, når ferdighetene dine matcher appetitten din - prøv igjen og produser overgangen.

Blanding

Produser alltid musikk som du vil, enten det er hiphop eller en hvilken som helst annen musikksjanger eller stil der ute. Når du gjør det, må du aldri glemme at miksing er en avgjørende del av det, og et mesterlig kunstnerskap i seg selv.

Til å begynne med bør du tildele en egen kanal til alle plug-ins du tror du trenger. Lagre forhåndsinnstillinger etter hvert som du organiserer ting, og sørg for å fjerne det du ikke trenger, slik at du unngår rot.

Referansespor

Betydningen av referanse ved miksing generelt kan ikke overvurderes. Gode musikkproduksjonstips fremhever derfor alltid nødvendigheten av et referansespor når du mikser.

Velg et referansespor du liker, trykk på play og legg merke til de eksepsjonelt gode lydene og finjusteringene som gjøres. Noen ganger er det å imitere en løsning den beste løsningen som finnes.

Lag lister over favoritter (plug-ins, effekter, hele sanger til og med ...)

Ta en notatbok og en penn (ja, på den gammeldagse måten). List opp favoritt-plugin-modulene dine for hver enkelt effekt. Favoritt reverb-plugin, delay-plugin, kompressor, limiter... Lag også en god musikkliste. Skriv opp sanger du elsker, og noter også effektene du liker ved dem.

Prøv å inkorporere det du har funnet andre steder i ditt eget lydbilde. Sørg også for å liste opp de YouTube-kanalene du setter mest pris på. Disse listene vil komme godt med i det daglige, spare deg for masse tid og unngå frustrasjon.

Tenk deg om før du iverksetter en krevende handling

Gode musikkprodusenter vet som regel hva de er ute etter før de setter i gang og prøver. En nybegynner bør i det minste tenke over hvilke muligheter som finnes før han eller hun går i gang, spesielt hvis det virker komplisert og krevende.

Noen ganger kan en løsning som høres bra og tilfredsstillende ut, oppnås på en enklere måte. Enkelhet er ofte nøkkelen, og den er usedvanlig nyttig i mengden av musikkproduksjonstips som finnes der ute.

Forvrenge (mette osv.)

Hva om jeg fortalte deg at vi kan skille tonen i en trompet fra tonen i (la oss si) en fiolin rett og slett fordi de er forskjellig naturlig "mettet"? Tonefarge kommer fra å legge til overtoner, som kan være subtile, som ved bruk av metning, eller ganske intense, som ved bruk av forvrengning. Morsomt faktum: Metning er også en form for forvrengning.

La oss forvrenge, da. Ofte vil miksen høres uinteressant ut rett og slett fordi den er for fargeløs. I musikkproduksjon er lyddesign i stor grad basert på forvrengning. Spill av en lyd på laptop-høyttalerne, ta den opp og spill av den innspilte lyden, bare for å sjekke signal/støy-forholdet eller generelle forvrengningseffekter man sjelden tenker på.

Nyanse gjennom kontrast

Lær deg hva du skal fremheve når og hvor mye. Musikkproduksjon handler like mye om å skape rom for kontraster i lydspekteret som det handler om selve musikken.

EQ i samsvar med det dynamiske området og lydspesifikasjonene til hver enkelt stamme. Panorer forsiktig, ikke overkomprimer. Sørg for at det er plass til alle stemmene og effektene som er lagt til dem, samt headroom for mastering.

Mastering

Når miksen er ferdig, er man et skritt nærmere ferdig musikk. En masteringstekniker skal bare forbedre den allerede vakre miksen. Hvis det virker som om for mye arbeid er blitt til overs og ingenting fungerer, er det på tide å gå tilbake til tegnebrettet.

Sjekk ut albumene til favorittartistene dine for å få generelle (om enn ikke-verbale) musikkproduksjonstips knyttet spesifikt til mastering. Glem aldri at mastering for det meste handler om å heve volumet til bransjestandarder, selv om det er mye mer enn bare å skru opp knappen.

Beskriv det ønskede resultatet i et ikke-trivielt avsnitt

Bruk noen minutter på å beskrive hva du er ute etter; hva du har på masterbussen, om standard masteringskjede trenger justeringer og så videre. Deretter fokuserer du på hvordan det du er ute etter, kan være mulig å oppnå. Skriv det ned også.

Du er snart ferdig med musikkproduksjonsprosessen. Hold tempoet og tålmodigheten oppe. Du er nesten i mål.

Kjenn dens plass og formål

Mastering er fullføringen av en prosess, ikke et sted å være overdrevent kreativ. Å lage musikk (som i å være fritt kreativ) går forut for dette. Be om råd hvis du føler at det er behov for ytterligere miksing; du må uansett hvile ørene ofte, slik at du kan håndtere trettheten i ørene på riktig måte.

Husk at det å forlate noe ikke er det samme som å resignere; et av de beste tipsene til musikkproduksjon er nettopp det: å forlate en vei som ikke fører noen steder.

Sammenlign og sammenlign igjen

Andres musikk er alltid et godt utgangspunkt. Det betyr ikke at du ikke skal gjøre ting på din egen måte, men husk at musikkproduksjon er en evig læringsprosess.

Merk at det meste allerede er innstilt. Stereobredden på hver stem, kompresjonen, sidekjedingen, pre delay-innstillingene... Fokuser først og fremst på å redigere masterbussen. Vri på en knott. Sammenlign.

Generell subtilitet

De beste musikkprodusentene er kjent for sin sans for detaljer, og musikkproduksjon generelt er sterkt knyttet til subtilitet, spesielt i masteringfasen.

Vær subtil. Den eneste plug-in-en som kan skrues opp mye, er limiterens knapp, og det avhenger av hvor mye plass du har til rådighet under miksefasen. Alt annet handler om nyanser.

"Det går bra"-øyeblikket

Det er veldig viktig å vite når man skal avslutte prosjektet. Når andre produsenter hører på den endelige eksporten din, kan det hende at de tenker annerledes. Det er ikke sikkert at du synes det høres bra ut en gang i fremtiden heller. Men sett i gang: Når tiden er inne - er tiden inne!

Det viktigste tipset til musikkproduksjon er nettopp det: å vite når det er på tide å stoppe og bare eksportere den endelige lydfilen. Hvil deg godt, og start deretter et nytt produksjonsprosjekt. Fullfør det. Gjenta og gjenta!

Søk, utforsk, ikke vær redd, beveg deg alltid fremover!

Musikk, musikk, musikk...! Fortsett å lete etter et originalt lydbilde, og finn ut hva som best beskriver din egen beatproduksjon, din egen musikk. Rådfør deg med andre produsenter (kjed dem til og med til døde for stereobredde) for å få nyttige tips om musikkproduksjon. Noen ganger er det nok å være i samme rom som noen du setter høyt faglig sett.

Komponere musikk. Skrive musikk. Folkemusikk. Elektronisk musikk. Hvilken som helst musikk. Men uansett hva du gjør: Nyt til enhver tid selve prosessen med å lage musikk!

‍