Harmoni er en av musikkens tre essensielle byggesteiner. Den gir lys og skygge, spenning og forløsning, og kan ta lytteren med på en bevegende reise.

Hvis du har studert harmonikk og hvordan akkorder fungerer, vet du sannsynligvis hvordan du kan skape kraftfulle følelseslandskaper ved å bruke bestemte akkorder på akkurat riktig sted.

Men hva skjer hvis du snur harmonien på hodet og vrangen ut?

Gå inn i den blendende verdenen av negativ harmoni.

Begrepet "negativ harmoni" har eksistert siden 1980-tallet, men har i den senere tid fått en oppsving i popularitet takket være Jacob Colliers entusiastiske diskusjon av prinsippet.

I denne artikkelen skal vi kaste oss ut i en verden av negativ harmoni, utforske teorien bak, hvor den kommer fra, og hvordan den kan løfte din egen musikk til nye høyder.

Er du klar? Sett faserne på bedøvelse...

Hva er egentlig Harmony?

For å forstå negativ harmoni bedre, la oss ta en rask titt på hva god, gammel, vanlig harmoni er.

Byggesteiner: Intervaller og akkorder

I musikk bygger harmoni på intervaller - avstanden mellom to toner.

Når noen (som for eksempel Nickelback) stabler to eller flere toner sammen, skaper de akkorder. Dette er ikke bare tilfeldige stabler; akkordene er bygget opp av en forhåndsbestemt rekke intervaller som gir dem en unik klang og tekstur.

Harmoniske landskap: Akkordprogresjoner

Når du setter sammen en rekke akkorder, får du en akkordprogresjon. Kombinasjonen av harmonien som skapes av de enkelte akkordene, og den som skapes av selve akkordprogresjonen, er det som gir et musikkstykke dets emosjonelle tyngde.

Viktigheten av harmoni

Tenk på et musikkstykke som en menneskekropp (bær over med meg her): Rytmen er pulsen og bevegelsen, melodien utgjør skjelettet, og harmonikken er kjøttet som gir dybde og karakter.

Harmoni er avgjørende i musikk fordi den gir en melodi en sammenheng. Selv om melodien fremføres acapella, ligger det en underforstått harmoni bak den.

Harmonikken har stor innflytelse på stemningen i musikken, og hvis man endrer den, kan stemningen bli helt annerledes.

Hva er negativ harmoni?

Negativ harmoni er konseptet om at enhver "tradisjonell" akkord kan snus rundt en sentral akse for å skape et negativt motstykke.

Disse negative akkordene har samme harmoniske funksjon som de positive, men får en helt annen emosjonell kvalitet, noe som ofte gjør musikken mørkere eller mer introspektiv.

Den samme teorien gjelder for melodier; enhver melodi i den positive verden har et negativt speilbilde.

En annen måte å tenke på negativ harmonikk på, er som en slags plugin som omskaper musikalske ideer. Durakkorder blir til mollakkorder, og melodier tar uventede og interessante vendinger.

Det er et flott verktøy å ha i arsenalet når du skal komponere, men å forstå negativ harmoni krever en del teoretisk gymnastikk.

Å ha noen enkle musikkteoretiske begreper under beltet vil hjelpe deg med å forstå dette blogginnlegget; akkorder, grunnleggende harmonikk og hvordan vestlige skalaer fungerer er noen gode emner å være kjent med, for å unngå å bli kongelig forvirret.

Nå som vi har fått den kastanjen ut av veien...

Teorien bak negativ harmoni

Kjernen i negativ harmonikk er at hver akkord har en motpol - en "negativ" versjon.

For å få disse negative motstykkene snus akkordene rundt en sentral akse, som ligger rett mellom grunntonen og kvinten.

For å regne ut negative harmonier må du først finne toneartens sentrum. Deretter bruker du kvintesirkelen til å finne polaritetene for den tonearten ved å trekke en linje tvers over sirkelen med grunntonen som referanse.

I tonearten C skjer aksevendingen for eksempel mellom grunntonen C og kvinten G.

I bildet over har jeg tegnet en linje mellom C og G, som gir oss alt vi trenger for å finne ut av tonene i en negativ akkord i C-tonearten.

Hvis du spiller piano, er det kanskje lettere å visualisere det i tangentform:

Som jeg nevnte ovenfor, ligger aksen mellom grunntonen og kvinten, så i tonearten C ligger aksepunktet mellom E og Eb.

For å gjøre det enklere for øynene, har vi satt opp alle polaritetene i et diagram:

Det er vel og bra å snakke om teknikken, men det gir mer mening å se prosessen i praksis.

La oss ta en titt på noen akkorder i C-dur og regne ut deres negative motstykker.

En F-dur-akkord består av tonene F-A-C. De negative motstykkene til disse tonene er D-Bb-G. I grunntonen blir dette en G-moll-treklang.

En a-moll akkord staves A-C-E. Den negative versjonen staves Bb-G-Eb, eller en Eb-dur-treklang.

En G-durakkord ( G-B-D ) blir til en F-mollakkord i negativ harmonikk ( C-Ab-F, invertert til grunnstilling: F-Ab-C ).

Finne grunntonen i en negativ akkord

Hvordan vet vi hva grunntonen i en negativ akkord er? Først trenger du generatortonen.

Generatortonen er det negative motstykket til grunntonen i den opprinnelige akkorden. I det første eksempelet (F-dur) er grunntonen F. Generatortonen er derfor D.

Grunntonen i en negativ harmoni ligger alltid en perfekt kvint (eller 7 halvtonetrinn) under generatortonen. I dette eksempelet er grunntonen i vår negative harmoniakkord G.

Hvordan du raskt kan trene opp negativ harmoni

Det kan være tidkrevende å gå gjennom kvintesirkelen på denne måten for å finne negative akkorder, så her er en snarvei til å regne ut den negative harmonien i akkordprogresjoner.

• Finn grunntonene til alle akkordene i progresjonen din
• Inverter dem på aksen
• Transponere de nye tonene ned en perfekt kvint
• Inverter akkordtypen (dur blir moll, og omvendt)

Her er en utrolig enkel akkordprogresjon. Vi er fortsatt i C-dur:

C - F - Dm - G

Grunntonene i dette eksempelet er: C, F, D og G. Når de inverteres, blir de: G, D, F og C.

Transponert ned en perfekt kvint blir de: C, G, Bb og F.

Deretter inverterer vi akkordtypene - dur til moll, og omvendt. Vi ender opp med disse negative akkordene:

Cm - Gm - Bb - Fm

Så enkelt er det!

Negativ harmoni: Praktiske bruksområder

Å kunne regne ut negativ harmoni er fint å snakke om i baren, men hva kan man bruke det til i praksis?

Du kan bruke negativ harmoni til å:

• Skriv nye akkordprogresjoner relatert til den opprinnelige tonearten
• Start en ny seksjon ved å bruke tidligere tematisk materiale
• Tilfør smak og interesse på viktige steder i musikken

La oss se på teknikken i praksis.

Full positiv progresjon

Vi begynner med en grunnleggende akkordprogresjon (og ja, vi er fortsatt i C-dur...):

C - Em - Am - F - C

Full negativ progresjon

Nå tar vi det forrige eksempelet og snur det hele på hodet. Den negative akkordprogresjonen vil være:

Cm - Ab - Eb - Gm - Cm

Du kan høre at den negative versjonen låter mørkere, men følger en lignende harmonisk form som originalen.

Nerdealarm!

Hvis du er en musikkteoretisk nerd, vil du legge merke til at den plagale kadencen i den første akkordprogresjonen er byttet ut med en autentisk kadens i denne.

Positiv og negativ progresjon

Negativ harmoni er imidlertid ikke et enten/eller-alternativ. Du står helt fritt til å bytte ut positive akkorder med negative akkorder når du synes det høres bra ut. Her bytter jeg bare ut 2. og 3. akkord med deres negative fettere:

C - Ab - Eb - F - C

Som med mye annet i musikken er mindre ofte mer, så ikke føl deg forpliktet til å bruke negativ harmonikk i en hel akkordprogresjon.

Blander det litt mer

Hvis du føler deg modig, kan du til og med slå sammen negativ harmoni med den positive verden:

C + Cm

Em + Ab

Am + Eb

F + Gm

Du må være veldig forsiktig med akkordstemminger hvis du prøver deg på dette, men det kan føre til noen interessante harmoniske muligheter.

I det neste eksempelet har jeg gjort den siste akkorden (F) til den "blandede" akkorden (F med noen innslag av Gm), før jeg går tilbake til tonikaakkorden.

Hvordan behandle forlengede akkorder i negativ harmonikk

Så langt har vi bare sett på primære treklanger, men hvordan håndterer du dur- eller mollseptakkorder, addisjoner, sekstere eller andre utvidede akk order?

Hvis du gjør ting på den lange måten, inverterer du bare eventuelle tilleggstoner på toppen av treklangen, og husker regelen om at grunntonen i den nye akkorden skal ligge en perfekt kvint under generatortonen.

For å finne ut av ting på en enkel måte, husker du hvordan durakkorder inverteres til mollakkorder?

Det er et lignende prinsipp for forlengede akkorder:

Liten 7. = stor 6.

Dur 7. = moll (b) 6.

Dominant (flattrykt) 7. akkord = liten 6.

En C-dur 7. akkord (C -E - G- B) blir en Cm(b)6 (C - Eb - G - Ab).

En G7-akkord (G - B - D - F) blir til Fm6 (F - Ab - C - D).

Og så videre!

Negative skalaer

Negativ harmonikk er flott for alt som har med akkorder å gjøre. Men hvis du skal endre en harmoni, må du sannsynligvis endre noen meloditoner.

Du kan ganske enkelt bytte ut eventuelle dissonante toner med toner som passer til den nye harmonien.

Men hvis du vil generere en ny idé og snu en melodi helt på hodet, må du grave litt dypere.

Prinsippet bak en negativ skala er det samme som for harmoni; man snur på tonene langs en akse.

Hvis vi ville regne ut den negative skalaen for C jonisk modus (durskala), ville vi tatt tonene:

C - D - E - F - G - A - B

Se omregningstabellen vår:

Og vi ville ha vår nye skala:

C - D - Eb - F - G - Ab - Bb

Men det er ikke fullt så enkelt.

Fordi du inverterer tonene i melodien, må du også bytte ut retningen den beveger seg fra én tone til den neste.

Så hvis melodien din har en stigende perfekt kvart (C til F), vil den negative versjonen bli en synkende perfekt kvart (G til D).

Som abstrakt konsept kan dette være litt vanskelig å forstå, men etter hvert som du utforsker negativ harmoni nærmere, vil ting begynne å gi mening. Tro meg...

Historien om Negative Harmony

Ideen om negativ harmoni som et teoretisk konsept ble først introdusert av den sveitsiske komponisten Ernst Levy i boken A Theory of Harmony. Han foreslo at harmoni kunne betraktes som symmetrisk, der intervaller kunne snus rundt en sentral akse for å skape en invertert motpart.

Disse ideene var på den tiden akademiske betraktninger, men ble senere utforsket av jazzmusikeren Steve Coleman.

I tjueårene introduserte Jacob Collier negativ harmonikk for et bredere publikum. Hans smittende entusiasme for faget og klare forklaringer førte til at mange unge musikere tok teknikken til seg.

Det som begynte som et nisjetema, har etter hvert fanget fantasien til unge musikere, komponister og arrangører i vidt forskjellige sjangre, og brukes nå som et kreativt verktøy for å tenke nytt om tradisjonelle akkordprogresjoner og melodier.

Konklusjon

Mange tror at negativ harmoni er en relativt ny idé, men den har faktisk eksistert lenger enn teorien bak den.

Musikere og komponister har brukt negative toner og akkorder instinktivt i svært lang tid, og det er spesielt vanlig i sjangre som jazz, soul og funk, der det er vanlig å reharmonisere akkorder.

Faktisk har de fleste komponister sannsynligvis brukt den i sin egen musikk uten å være klar over det.

Teorien bak konseptet er rett og slett en måte å forklare hva som skjer og hvordan man oppnår det. Det er som å lære seg å gå først, for så å lese om hvordan beina dine fungerer for å gjøre det mulig.

Så ikke vær redd for det!

Negative harmonier kan, når de brukes med omhu, gi nye klanger og interessante teksturer til din egen musikk eller covers av populære sanger.

Så vær kreativ, gå ut og utforsk negativ harmoni!