I lydproduksjonsverdenen er det meter overalt. De blinker, spretter og blinker med hver tone og takt, og hjelper teknikere og produsenter med å "se" lyden.
Blant de mest ikoniske av alle lydmålere er det ydmyke VU-meteret. Det er synonymt med vintage outboard-utstyr, men kan virke litt utdatert i dagens digitale landskap.
Men til tross for all den blinkende og blinkende moderne teknologien, er VU-meteret mer enn bare et kult vintage-tilbehør. Det er faktisk et veldig nyttig verktøy for alle som jobber med lyd og opptak.
Så hva er egentlig et VU-meter, og (kanskje enda viktigere) hvorfor bør du bry deg om det?
Hva er et VU-meter?
"VU" i "VU-meter" står for volumenhet. Et VU-meter (noen ganger kalt standard volumindikator) måler det gjennomsnittlige energinivået i et lydsignal, og gir en visuell fremstilling av relativ lydstyrke.
Det viktige poenget er at et VU-meter ikke viser toppnivåer - bare gjennomsnittsvolumet til et signal.
Og dette er hovedforskjellen mellom et VU-meter og andre målere. I motsetning til en peak- eller LUFS-måler har en VU-måler (eller mer spesifikt nålen) en relativt langsom respons på et signal.
Denne gjennomsnittlige responsen på et signal betyr at en VU-meter ikke er det rette verktøyet for å sikre at en miks ikke overskrider et bestemt utgangsnivå.
Men det er likevel et utrolig nyttig verktøy! Hvis du jobber med noe som krever et noenlunde konsistent nivå av opplevd lydstyrke (som for eksempel vokal), er VU-meteret en pålitelig venn.
Dette er fordi VU-metere reagerer på en måte som er mer lik hvordan det menneskelige øret oppfatter lyd. Øret vårt hører ikke hver eneste topp og bunn i et signal, men jevner i stedet ut ting for å få en generell følelse av situasjonen. Det samme gjelder for en VU-måler.
For å virkelig forstå hvorfor VU-målere fungerer som de gjør - og hvorfor de fortsatt eksisterer - må vi ta en rask titt tilbake på hvordan de ble til. Ta på deg historiehattene!
VU-meterets historie
I begynnelsen av 1900-tallet var lydteknologien på full fart fremover. Radiostasjoner poppet opp på måfå, og telefoner dukket opp i alle hjem. For å sikre at alle kunne høre ting klart og tydelig, trengte kringkasterne en standardisert måte å måle og kontrollere signalnivåene på.
På dette tidspunktet fantes det allerede ulike lydmålere. De europeiske kringkasterne hadde utviklet sine egne systemer, blant annet DIN (tysk), Nordic (skandinavisk) og BBC (britisk). Selv om de alle hadde forskjellige skalaer, var funksjonen den samme - å overvåke topper i kringkastingssignaler for å forhindre at senderne ble overbelastet.
Disse systemene var imidlertid kompliserte og dyre å produsere på grunn av den ventilbaserte aktive elektronikken som styrte showet. Amerikanske kringkastere ønsket en enklere og rimeligere løsning for overvåking av signalnivåene.
Audio-ekspertene ved Bell Labs og CBS gikk sammen om å forske på dette, og i 1940 publiserte de en artikkel som beskrev Standard Volume Indicator (SVI), målt i "volumenheter" (VU). Dette ble standardisert et par år senere, under den fengende overskriften ANSI C16.5-1942. Du kan gjette hvorfor folk endte opp med å bruke begrepet "VU-meter".
SVI-måleren, en passiv elektromekanisk enhet, ble utviklet for å representere gjennomsnittlige signalnivåer visuelt i stedet for toppene som måles av sine europeiske motstykker, siden dette ble ansett som viktigere enn å spore skarpe transienter. Nålen hadde en responstid på 300 millisekunder, og måleren viste et område på -20 til +3 volumenheter (VU).
I løpet av tiårene ble VU-metere normen for telefoninstallasjoner, radiostasjoner og innspillingsstudioer, og de fant til og med veien til forbrukernes lydutstyr. Arven etter VU-målerne lever videre langt inn i den digitale tidsalderen, både i maskinvare- og programvareversjoner.
Hvordan et VU-meter viser signalnivå
Et VU-meter viser tradisjonelt to skalaer.
Skala for volumenhet
Den øverste skalaen angir desibel i forhold til 0 VU. Og her må vi tilbake til litt mer historie...
Opprinnelig brukte VU-meteret en variabel demper, slik at 0 VU kunne kalibreres til spesifikke krav. Uten demping (dvs. innstilt på 0 dB) ville en jevn tone på +4 dB registreres som 0 VU på skalaen.
Demperen viste seg å være en kostbar komponent, så produsentene droppet den til slutt for å gjøre VU-metere rimeligere å installere på miksepulter og annet opptaksutstyr. Dette førte til "standard" driftsnivå på 0 VU = +4 dB.
OK, tilbake til nåtiden.
På et analogt VU-meter (som ikke har gjennomgått noen kalibreringsjusteringer) tilsvarer en avlesning på 0 VU +4 dB. På digitale VU-metre er plugins vanligvis kalibrert slik at et lydsignalnivå på -18dBFS ( desibel full skala ) treffer 0 VU. Denne innstillingen gir takhøyde for sporadiske topper, samtidig som den opprettholder sunne gjennomsnittsnivåer.
Husker du nålen på måleren med sin relativt langsomme responstid? På et analogt VU-meter driver lydsignalet en bevegelig spole som beveger nålen (sakte) over skalaen. En digital VU-måler etterligner denne oppførselen, og viser gjennomsnittlig volumnivå i stedet for reelle topper.
På samme måte reagerer digitale versjoner av VU-metere på en typisk ikke-lineær måte, der mesteparten av bevegelsen skjer nærmere 0 VU-merket.
Moduleringsnivåskala
Den andre skalaen på et VU-meter, under VU-avlesningen, er et nikk tilbake til de opprinnelige røttene til VU-meteret. Moduleringsnivået refererte opprinnelig til styrken på lydsignalet som ble sendt via AM-radiosendinger. 0 % indikerte at det ikke var noe lydsignal, mens 100 % betydde at det var maksimalt nivå - alt over dette ville være overbelastning.
Tidene har selvsagt forandret seg, og denne måleravlesningen er mindre nyttig for lydteknikere i dag. Mange digitale VU-metre har likevel moduleringsskalaen for å beholde vintage-stemningen.
VU-målere vs. andre målere
VU-metere var den viktigste måten å overvåke lydnivåer på frem til digitaliseringen tok til på slutten av 1980-tallet/begynnelsen av 90-tallet. På det tidspunktet begynte ingeniører å bruke fullskalemålere; disse angir det maksimalt mulige signalnivået i (det digitale) systemet.
I motsetning til et VU-meter, som trygt kan krype inn i positive tall, er det ikke noe annet sted å gå enn til forvrengningens land på et fullskalemeter når du først har nådd null.
Bortsett fra tallene, hvordan kan et VU-meter sammenlignes med de mange andre typene målere som finnes? La oss ta en titt.
Peak Meters
En peak-måler reagerer så å si umiddelbart på enhver endring i det absolutte nivået på et lydsignal - noe som er avgjørende hvis du vil unngå kraftig digital forvrengning (og det vil du).
Et VU-meter reagerer langsommere og vil ikke vise disse øyeblikkelige toppene.
RMS-målere
I likhet med VU-målere måler også RMS-målere (root mean square) den gjennomsnittlige lydstyrken til lydkilder. De bruker imidlertid en matematisk modell for å finne ut av alt dette, og er derfor ofte mer nøyaktige.
Et VU-meter viser imidlertid ting på en mer visuelt tiltalende måte, og kan gi lydteknikere en mer avrundet oversikt over miksen som helhet.
LUFS-målere
L oudness U nits relative to F ull S cale har blitt standarden innen moderne kringkasting og strømming. LUFS-målere måler den integrerte lydstyrken over tid, og inkluderer øyeblikks- og korttidsavlesninger.
LUFS-avlesninger er avgjørende hvis du leverer arbeid til steder som Spotify eller Netflix, som krever svært nøyaktige leveringsspesifikasjoner. I slike tilfeller er en VU-måler praktisk talt ubrukelig.
Hvorfor er VU-målere fortsatt nyttige?
Selv om de ikke er like nøyaktige som peak-metere når det gjelder å fange opp klipping, og mangler detaljene til en LUFS-måler når det gjelder leveringsspesifikasjoner, er den enkle VU-meteren fortsatt et utrolig nyttig verktøy å ha i studioet ditt. Enten du har dem på eksternt utstyr eller bruker dem digitalt som en plugin, kan du se her hvordan de kan hjelpe deg.
Gain Staging:
Gain staging er prosessen med å sikre at utgangsnivået på alle spor og busser er satt til det optimale nivået. Ved hjelp av et VU-meter som er kalibrert til -18 dBFS, kan du raskt og enkelt justere inngangsnivået på plugin-nivåer slik at det treffer 0 VU-merket.
Administrer en Songs Dynamics:
Når du mikser en sang, vil du som regel at refrenget skal ha mer energi enn verset. Hvis du har en VU-meter på slutten av miksebussen, kan du se om energien øker når refrenget begynner.
Du vil ikke ha et massivt hopp i volumet; bare et par dB mer bør gjøre susen. Som alltid, bruk ørene!
Match lydstyrken til et referansespor:
Å bruke et referansespor når man mikser, er en vanlig praksis blant lydteknikere. Problemet er at disse sporene er mastret for optimal lydstyrke, slik at den pågående miksen kommer til å høres svakere ut sammenlignet med referansesporet.
Gå inn på VU-meteret.
Sammenlign den høyeste delen av miksen din (sannsynligvis refrenget) og se hvor den ligger på VU-skalaen. Gå deretter solo på referansesporet, noter hvor mye høyere det er, og skru ned inngangsforsterkningen tilsvarende.
Ved å bruke denne metoden for å få et solid referansenivå, sammenligner du miksen din med referansen ved samme volum.
Enkelt å finne referanser i oversikten
Enten du balanserer vokal, bestemmer deg for om du skal legge til mer kompresjon på en bassgitar eller mastrerer et spor, vil en VU-måler gjøre det enkelt å få ting til ønsket nivå ved å tilby en menneskevennlig visning av hvor høyt noe "føles".
Hvis nålen spretter rundt overalt, har sporet sannsynligvis litt for mye dynamikk, og kan trenge litt komprimering for å temme ting. Hvis nålen svever rundt -2VU (dvs. vertikalt), er alt i skjønneste orden.
Vanlige bruksområder inkluderer:
- vokalmiksing - en VU-måler hjelper deg med å bedømme gjennomsnittsvolumet på vokalen, uavhengig av korte topper.
- trommer og perkusjon - skarpe transienter fra slag på snare vil sannsynligvis ikke registreres på en VU-måler, noe som gir deg en bedre følelse av miksens tetthet.
- mastering - noen ingeniører liker å ha et VU-meter i enden av kjeden sammen med et LUFS-meter, som en ekstra kontroll av det opplevde volumet.
Fordi de reagerer på signalet fra et lydsystem på samme måte som det menneskelige øret, gir VU-målere deg en jevnere og mer musikalsk visning av lydnivåene dine.
VU-målere: Maskinvare eller plugin?
Bortsett fra at det er kult, er det egentlig ikke noen fordel å kjøpe en ekstern VU-måler til lydsystemet ditt. Det er fordi de virkelige fordelene ved å bruke et VU-meter bare kommer når de er riktig kalibrert, og det er vanskelig å få tak i maskinvare-VU-meter med justerbar demper og nøyaktig crest-faktor.
Heldigvis finnes det mange digitale VU-metre. De fleste er rimelige, og noen av dem er gratis!
Noen steder å begynne:
Tips for effektiv bruk av et VU-meter
Kalibrer riktig: Vit hva 0 VU betyr på systemet ditt. Som standard er de fleste VU-meter-plugin-moduler kalibrert til 0 VU = -18 dBFS.
Bruk andre målere: De ser sexy ut, men hvis du mikser med bare et VU-meter som hjelpemiddel, vil du få problemer på sikt - sannsynligvis i form av forvrengning. Bruk alltid en toppnivå- og/eller LUFS-måler sammen med et VU-meter.
Bruk for vokal og bass: VU-målere er fantastiske for å få et optimalt nivå fra bass- og vokalspor.
Stol på ørene dine: Som med alt annet i den digitale tidsalderen, må du bruke ørene dine til å veilede deg. Ikke la deg blende av den sprettende nålen!
Miks inn i VU: Bruk et VU-meter tidlig i mikseprosessen for å finne det rette punktet med en gang.
Bruk rosa støy: Dette er en flott måte å kalibrere VU-meteret på for å treffe et LUFS-målnivå. Sett opp en VU- og LUFS-måler på miksebussen, og spill av litt rosa støy. Juster forsterkningen på støyen slik at den treffer ønsket LUFS-nivå, og juster deretter referansenivået på VU-meteret slik at nålen befinner seg rundt -2VU.
Konklusjon
VU-metere har kanskje et stilig vintage-utseende, men deres evne til å fungere som en gjennomsnittsmåler for lydstyrke på en musikalsk, humanistisk måte er grunnen til at de har overlevd tidens tann. I en verden av blinkende LED-skjermer og digitale tall kan en hoppende nål bidra til å klargjøre ting og gi et nyttig perspektiv på en miks.
Enten du sporer vokal eller mikser på en analog konsoll, er VU-meteret mer enn bare et retro-tilbehør - det er et praktisk verktøy med fordeler i den virkelige verden. Bruk det med omhu, og du vil oppleve at du lager renere, mer konsistent og bedre lyd.
Gå nå ut og lag musikk!
