Hi-hatten er en av de mindre cymbalene i et trommesett, men ikke desto mindre en mektig en. Det er et standardinstrument som brukes i praktisk talt alle musikksjangre, fra hiphop og rock til jazz og EDM.

Mange overser vår lille venn når de mikser, og foretrekker heller bommen fra sparketrommen eller smellet fra lilletrommen. Men hihaten spiller en avgjørende rolle i ethvert groove, og hvis den ikke høres riktig ut, kan sporet floppe.

Vanlige utfordringer med hi-hat EQ er en altfor aggressiv hi-hat-lyd, tynne hatter, grumsete lyd, sibilans eller unødvendige frekvenser som blokkerer headroom i miksen.

I denne artikkelen tar vi for oss alle disse problemene, og flere til, sammen med andre praktiske tips for å få hi-hats til å sitte pent. Alt dette uten å røre en fader.

Kom igjen!

Forstå frekvensområdet til hi-hats

Hi-hats er et merkelig dyr. Selv om vi vanligvis forbinder dem med skarphet i high-end-klassen, kan en hi-hat-kanal faktisk inneholde frekvenser over hele spekteret, fra 20 kHz i toppen og ned til 200 Hz eller lavere i den lave enden.

Det er mange faktorer som påvirker hva som fanges opp på innspillingen: selve trommene, trommeslageren, mikrofonoppsettet, rommet og opptaksteknikken.

Hvis du forstår de viktigste områdene i frekvensspekteret til en hihat, kan du forme lyden på en effektiv måte.

Lave frekvenser (200-300 Hz):

Selv om hi-hats vanligvis ikke genererer mye low-end-innhold, kan det likevel være til stede takket være pinnen som treffer selve hatten, eller hvis det kommer inn i hihat-mikrofonen fra andre deler av trommesettet. Selv om frekvensene ikke er hørbare, kan de raskt forkludre en miks.

Hvis du setter opp en low cut på rundt 150 Hz, kan det bidra til å redusere uønsket bunnklang og rydde opp i miksen.

Lavt mellomtoneområde (400 Hz - 1 kHz):

Det er i mellomtonen hi-hattens tilstedeværelse og karakter ligger. Hvis du forsterker her, kan du få frem mer fylde i hi-hats som er litt for tynne, og omvendt kan det å kutte her rydde opp i en altfor tykk hi-hat-lyd.

Høyt mellomtoneområde (1 kHz - 6 kHz):

Ved disse høyere frekvensene finner du mer av hi-hattens bitt. Ved å kutte her kan du temme en hard hat-lyd.

Høye frekvenser (7 - 20 kHz):

I den høye enden av frekvensspekteret finner du den sydende og gnistrende lyden av en hi-hat. Hvis du forsterker frekvenser rundt 6-8 kHz, kan du gi nærvær til et hi-hat-spor med kjedelig lyd.

Vanlige Hi Hat EQ-problemer og løsninger

Det kan være vanskelig å EQ-justere hi-hats slik at de blir en del av en balansert miks, siden det er en hårfin grense mellom tilstedeværelse og hardhet. Her er noen vanlige EQ-problemer med hi-hats, og hvordan du kan løse dem.

Mangler kropp

Noen hi-hats kan høres litt svake eller tynne ut, spesielt hvis det skjer mye med de andre instrumentene.

For å legge til mer fylde kan du prøve å legge til en liten boost rundt 300-500 Hz, men vær forsiktig, da dette også kan føre til uønsket gjørme i ligningen. Hvis dette er tilfelle, kan du i stedet prøve å legge til litt subtil metning eller forvrengning for å få mer fylde.

For hard eller gjennomtrengende

Aggressive hi-hats kan ofte være et problem med samplede hi-hats (ja, de kan også trenge EQ-ing!). Kanskje er det et markedsføringstriks, men samplede hi-hats kan høres litt for glitrende ut rett ut av esken. Hihaten høres fantastisk ut isolert sett, men i en miks høres den ganske dårlig ut, spesielt ved høye volumer.

For å løse dette må du bruke et smalt Q-bånd og begynne å sveipe mellom 3 - 6 kHz med en forsterkning for å finne frekvensbåndet som er feil. Når du har funnet det, kutter du det med ca. 2-4 dB for å jevne det ut.

Hvis problemet bare oppstår når trommeslageren går amok, kan du prøve å bruke en dynamisk EQ for å ta hensyn til den økte hardheten når hi-hattene blir høye.

For lyst eller sydende

Du kan få for mye av det gode. For mye energi i området 10-15 kHz kan føre til en altfor lys lyd med høy hatt, noe som kan være ubehagelig for øret.

I stedet for å prøve å kontrollere dette ved å kutte de høye tonene aggressivt, kan du prøve å bruke et skånsomt høyhyllefilter i dette frekvensområdet for å kontrollere det overflødige skimret. En de-esser kan også være nyttig i denne situasjonen (jeg vet, det er ikke EQ, men det finnes mange måter å mikse hi-hats på...).

Sammenstøt med snare eller vokal

Hi-hats kan noen ganger dele frekvensplass med lilletrommen eller vokalen, noe som kan føre til maskering eller en rotete miks.

I slike situasjoner kan du prøve å kutte litt i hi-hattene i området 1-3 kHz for å hjelpe de andre sporene med å skjære gjennom.

Hvis du er ute etter vokal klarhet, bør du vurdere å bruke en sidekjede-EQ for å trekke hattene tilbake når vokalen står i sentrum.

Boksaktig eller dovent lydbilde

Hvis du oppdager at hihat-sporet ditt har en boksaktig lyd, eller at det er grumsete, kan du bruke en forsiktig EQ-kutt rundt 300-600 Hz for å få en renere lyd.

Ikke overdriv her, da dette kan føre til at hatten mister sin karakter. Og ingen liker en hatt uten karakter.

Kjedelige Hi Hats

Hvis hi-hattene ikke spretter ut av miksen slik du ønsker, kan du prøve en liten boost rundt 6-9 kHz for å få frem mer sizzle. Få hi-hattene nærmere uten å røre en eneste fader!

En trinnvis EQ-prosess for Hi Hats

Når du EQ-er en hihat riktig, høres den bra ut i miksen, den skjærer gjennom og presser groovet, uten å høres hard ut eller kreve mer oppmerksomhet enn den fortjener.

Her er en trinnvis prosess for å mikse hi-hats kun ved hjelp av EQ, og skape balanse i en låt.

Trinn 1: Bruk et lav- og høypassfilter

Som vi har vært inne på tidligere, inneholder ikke hi-hats noen nyttige lave frekvenser, men hi-hat-mikrofonen kan likevel fange opp uønsket rumling eller lav resonans fra andre deler av trommesettet og overheads under opptaksprosessen.

• Sett opp et høypassfilter rundt 150 Hz. Vær forsiktig med dette hvis trommeslageren spiller hattene med mye kropp; en mer subtil avrulling kan høres bedre ut enn et kutt i slike situasjoner.
• For å fjerne unødvendige høye frekvenser kan du også sette opp en high cut rundt 20 kHz. Selv om disse frekvensene kanskje ikke høres, vil det skape rom i miksen for masteringsprosessen.

Trinn 2: Identifiser og fjern harde frekvenser

Hi-hats kan høres harde ut rundt 4 kHz-området. For å identifisere og temme disse:

• Sveip en smal Q-økning mellom 3 - 6 kHz til du hører de hardeste frekvensene.
• Når du har identifisert dem, bruker du et lite kutt (rundt 2-4 dB) med en smal Q.
• Hvis hardheten varierer i intensitet, kan du prøve å bruke en dynamisk EQ for å jevne ut situasjonen.

Trinn 3: Balansere kropp og tilstedeværelse

Når du mikser hi-hats, kan du oppleve at de høres litt tynne ut, eller at de er for boksaktige.

• Hvis du legger til en liten boost mellom 300 og 600 Hz på EQ-plugin-modulen, kan du gi lyden mer fylde.
• Hvis det er for mye kropp, gjør du et kutt i dette området.
• For å få mer tilstedeværelse i lyden kan du prøve en liten boost rundt 6 kHz.

Du ønsker ikke å endre lyden til hatterne drastisk, bare rydde opp slik at de passer bedre inn i den generelle trommelyden.

Trinn 4: Forbedre luften og glansen

For å gi hatter en polert, luftig følelse kan du bruke en forsiktig høy hylleforsterkning rundt 7 - 10 kHz. Juster etter behov for å sikre at de ikke høres altfor lyse ut.

Trinn 5: Dynamisk EQ og sidekjedeteknikker

Hi-hats kan dele samme frekvensspektrum som andre trommedeler, for eksempel lilletromme og cymbaler, eller med vokalen. For å unngå maskering:

• Bruk en dynamisk EQ til å redusere harde frekvenser bare når de blir for sterke, i stedet for å kutte dem statisk.
• Sidekjede hi-hat EQ-pluggen til snare- eller leadvokalen for å skape dynamisk rom.

Trinn 6: Finjustering i kontekst

Husk å bruke konteksten når du mikser; lytt til hele miksen i stedet for bare hi-hatten.

• Det kan være en god idé å finne et referansespor som har den hi-hat-lyden du er ute etter. A/B låten din med referansen mens du justerer og eksperimenterer.
• Bypass EQ-en for å se om du faktisk har forbedret lyden, eller om du overprosesserer ting.
• Slå av hihat-sporet fra tid til annen for å se hva det tilfører sangen.
• Ta en pause! Hvis du gir ørene noen minutters hvile, blir det lettere å høre eventuelle plager eller øresus.

Flere tips og triks (som ikke bruker EQ)

Selv om denne artikkelen handler om hvordan du EQer hi hats, er EQ noen ganger ikke svaret! Her er noen andre triks som vil hjelpe deg i jakten på den perfekte hi hat-miksen.

• Begynn med å velge de riktige hi-hatsene for jobben. Avhengig av sjanger kan det være lurt med lettere eller tyngre hi-hats.
• Sørg for at du bruker de riktige mikrofonene og den riktige plasseringen for opptaksprosessen.
• Eksperimenter med forskjellige pinner for å få en annen tone. Jo nærmere du kommer de riktige lydene før du begynner å spille inn, desto mindre trenger du å bearbeide dem under miksingen.
• Vær oppmerksom på eventuell søl inn i hihaten eller andre trommemikrofoner, for eksempel toms eller overheads.
• Hvis du jobber med programmerte hi-hat-cymbaler, kan du legge til variasjon med hastighetsendringer og subtile sving. Dette kan bidra til at mønsteret passer mer naturlig sammen med resten av trommene.
• Hvis hihaten fortsatt mangler litt oomph, kan parallellkompresjon eller en transient shaper bidra til å gjøre lyden tykkere.
• For ekstra kraft kan du prøve å legge til et sample med hvit støy som er programmert til rytmen til hihaten. Legg til litt romklang til den hvite støyen for å gi litt gnist til den høye enden.
• Vær forsiktig så du ikke overprosesserer ting. Noen ingeniører EQer ikke hi-hats i det hele tatt!

Konklusjon

Som med det meste innen miksing, finnes det egentlig aldri en universell løsning for hvordan man gjør ting på riktig måte. Hver eneste hihat, enten den er spilt inn i et rom eller plukket fra en samplepakke, er unik. Når du mikser, er det viktig å bruke ørene når du prøver forskjellige tilnærminger.

Og når du synes noe høres bra ut, bør du selvfølgelig holde fast ved det!