Når det gjelder å få en god låtmastering, er et av de viktigste begrepene å forstå dynamisk omfang. Selv om begrepet kan referere til mange ting, skal vi nedenfor forklare nøyaktig hva dynamisk område er, og hvordan du kan bruke det på riktig måte i øktene dine. La oss hoppe inn i det!

Hva er dynamisk område i lyd?

I sin reneste form er dynamisk omfang i musikkproduksjon rett og slett forskjellen i desibel (dB) mellom den høyeste og den laveste lyden i en miks eller lydfil. Derfor vil sanger med et bredt dynamisk område ha et større gap mellom den høyeste og den laveste lyden sammenlignet med sanger med mer konsistent lydkvalitet.

Dynamisk område kan også referere til de høyeste og laveste lydene som maskinvare eller lydsystemer kan gjengi. Det nederste området av denne verdien kalles støygulv. Støygulvet er den mengden støy som et utstyr naturlig skaper. Alt utstyr har et visst støynivå som det bør tas hensyn til under mikseprosessen.

Du kan ikke unngå et støygulv selv med så enkelt utstyr som en lydkabel, men det er viktig å være klar over det, slik at du kan lage en så ren miks som mulig.

For et musikkinstrument eller et fastkablet system er det dynamiske området avstanden mellom støygulvet og den høyeste lydtoppen. Lyder som faller over et utstyrs dynamiske område, blir ubehagelig høye, noe du kanskje kjenner som forvrengning.

Dynamisk område er med andre ord avstanden mellom det laveste og det høyeste lydnivået. I musikkproduksjon vil du oppdage at lydteknikere hele tiden tar hensyn til det dynamiske området når de tar beslutninger om innspilling, miksing og mastering.

Hvordan endrer du det dynamiske området?

Vanligvis endres det dynamiske området ved hjelp av komprimering. Kompressorer reduserer forskjellen i volumområdet mellom den høyeste og den laveste lyden, og endrer dermed den generelle dynamikken og det dynamiske området i et spor.

Under masteringsprosessen bruker ingeniører kompressorer og ultrakraftige kompressorer, såkalte limitere, til å forme det dynamiske området. Komprimering fører til at de svakeste passasjene i et musikkstykke blir høyere, samtidig som de bearbeidede signalene blir høyere.

Det er verdt å merke seg at det finnes ytterpunkter i begge retninger: Et for bredt dynamisk område kan være herlig dynamisk, men mangle den lydstyrken som trengs for en standard lytteopplevelse. På den annen side kan et smalt dynamisk område være for komprimert, noe som gjør en sang ubehagelig høy og uten energien fra den opprinnelige dynamikken.

Hvor stort dynamisk område kan vi høre?

Det er verdt å merke seg at menneskets hørsel er begrenset til et maksimalt dynamisk område. Generelt sett er det maksimale dynamiske området for mennesker ca. 120 dB mellom det svakeste signalet vi kan oppfatte, og når forvrengning begynner å skape fysisk smerte.

Komprimering er helt nødvendig for å tilfredsstille det maksimale omfanget vårt. For eksempel ligger det maksimale dynamiske området for analog lyd et sted mellom 50 og 60 dB. Digital lyd er imidlertid noe helt annet.

Det teoretiske dynamiske området for ukorrigert 20-bits kvantisering av digital lyd er 120 dB. Hvis man går forbi denne grensen, er det teoretiske dynamiske området for 24-bits digital lyd 144 dB, hvorav mye av dette ikke kan registreres av den menneskelige hørselen, siden terskelen vår ligger på 120 dB.

Siden det er så stor variasjon mellom det laveste og høyeste utgangsnivået i en gitt sang, vil det dynamiske området variere fra spor til spor.

Det finnes ingen magisk nøkkel til å finne det ideelle dynamiske området for sporet ditt, men hvis du forstår forholdet mellom lydkomprimering og hvordan det påvirker signalet ditt, kan du finne det beste punktet for en bestemt innspilling.

Hva er forskjellen mellom dynamisk område og SNR?

SNR står for signal/støy-forhold, og det står ofte i kontrast til dynamisk område. Selv om disse begrepene ofte brukes om hverandre, er de ikke nødvendigvis det samme. Et signal/støy-forhold er i hovedsak avstanden mellom de gjennomsnittlige toppene i et signal og støygulvet.

I motsetning til signal/støy-forholdet er det dynamiske området ikke nødvendigvis avhengig av et signal: Den laveste grensen for et dynamisk område er ganske enkelt den mykeste lyden som ikke har en forvrengt utgang.

Et optimalisert signal/støy-forhold betyr ganske enkelt at du har nok av signalet fra et utstyr til å motvirke den uunngåelige støyen som oppstår når du bruker utstyret. På det mest grunnleggende nivået er et godt signal/støy-forhold når live-signalet ditt ligger over støygulvet.

Dynamisk område kan brukes mer generelt for å skille mellom de mykeste og høyeste punktene som måles i en miks.

Dynamisk rekkevidde etter sjanger

Interessant nok varierer det ideelle dynamiske området noe avhengig av sjanger. En studie fant at det dynamiske området i populære sjangre som popmusikk, rap og rock vanligvis er mindre enn samplinger i klassiske sjangre som opera og orkester.

På sett og vis gir dette god mening. Mange lyttere ønsker en jevn og forsterket lytteopplevelse med optimalt volum som flyter fra en sang til den neste.

Klassiske lyttere, på den andre siden, kan legge merke til forskjellen i fremføringsopptak. De higer etter nyanser i signalene, og vil derfor være mer tilbøyelige til å ofre desibel hvis det betyr at de kan høre detaljene i et bestemt stykke med et større dynamisk spekter.

Det klart største gjennomsnittlige dynamiske området finner vi faktisk i taleopptak. Med pop og rock i den høyeste enden av spekteret, er våre rå talestemmer på den andre siden av medaljen.

Én ting er helt sikkert. Måten vi behandler kildelyder og digitale lyder på, er helt forskjellig. Vi har behov for ulike typer dynamiske områder, avhengig av hva vi lytter til.

Dynamisk omfang og mastering

Mye av mastering koker ned til å bruke kompresjon for å finne det perfekte dynamiske området for et bestemt spor, men det kan være lettere sagt enn gjort. En grunnleggende mastering går fra utjevning, til komprimering, til limiting, men hvert av disse trinnene kan deles opp i mindre undergrupper.

Mastering er kanskje enkelt, men det betyr ikke at det er lett. Dette siste trinnet i musikkproduksjonen krever at du gir lyden den siste finpussen, og skaper en jevn lytteopplevelse uten å ødelegge dynamikken som gir et spor dets medfødte karakter.

Fallgruvene ved å neglisjere dynamikken i en sang er åpenbare: De som komprimerer et signal så mye at dynamikken blir nærmest ikke-eksisterende, risikerer å suge livet ut av sangen eller til og med skape unødvendig forvrengning.

I den andre enden av spekteret kan du absolutt ha et altfor stort dynamisk område med for lite komprimering, noe som fører til en fremføring som er vanskelig å høre, for dynamisk og i noen tilfeller upolert.

Poenget er at det å finne et optimalt dynamisk område ikke er en lineær prosess. Det vil variere sterkt avhengig av lyden du prøver å oppnå og systemets egenskaper.

Det kan ta mange år med trening og fokusert lytteerfaring å lære seg å evaluere og produsere et optimalt dynamisk område for en hvilken som helst sang. Heldigvis kan du bruke tjenester som Emastered til å gjøre det tunge løftet for deg. Algoritmene våre er optimalisert for å finne det perfekte dynamiske området for musikken din, slik at du kan skape polert, uanstrengt mastret musikk på en pålitelig måte.

Loudness-krigen og musikkens fremtid

I løpet av de siste 30 årene har mengden komprimering og limiting som brukes på både fremføringer og studiolåter utvilsomt blitt høyere. Dette har skapt en splittelse blant musikere, ofte omtalt som "the loudness wars", og har ført til at mange ber om å få tilbake sin dynamiske kompleksitet.

Tanken er at den kulturelle reduksjonen i dynamisk omfang, og dermed forsterket lydstyrke, har ført til at vi har mistet nyanser i miksingen av en låt. Den dynamiske kompleksiteten flates ut når vi fortsetter å komprimere med høyere hastighet. Det er også verdt å merke seg at de fleste strømmetjenester også bruker sin egen form for normalisering, slik at det ikke blir for høyt når man går fra ett spor til det neste.

Mye av loudness-splittingen oppsto i forbindelse med utviklingen av nye sjangre som hiphop og nu-metal på 90-tallet. I motsetning til tidligere generasjoner av musikk, prioriterte disse nye sjangrene mer variasjon i lydbildet, med mindre av det samme volumet hele veien. Resultatet av dette? Behovet for mer kompresjon.

Etter hvert som sjangrene endret seg, endret også smaken vår seg. Tidlig på 2000-tallet var det mye eksperimentering med lyd, noe som også kan ha bidratt til vår økte bruk av komprimering. Uansett hva du mener om loudness-krigen, er det tydelig at musikkbåndene våre ikke bare former hva vi lytter til, de påvirker også direkte hvordan vi velger å produsere, mikse og mastere musikk.

Det er ikke sikkert at dagens foretrukne dynamiske område er det samme i morgen. Og det er nettopp det som gjør musikk så spennende. Nå kan du finjustere sporets dynamiske område for å få frem det beste i musikken din.