Hvis du jobber med lyd, er det viktig å forstå forskjellen mellom ulike loudness-enheter. To av de vanligste typene du vil støte på, er LUFS og RMS-nivåer, men hvordan er LUFS og RMS i forhold til hverandre? Selv om begge loudness-enhetene er verdifulle kilder til informasjon, fungerer de som forskjellige målinger.

Nedenfor beskriver vi forskjellene og likhetene mellom LUFS og RMS, slik at du kan bruke de to loudness-enhetene med trygghet. La oss dykke ned i det!

Hva er RMS?

RMS er en enhet for måling av lyd. Det står for root mean square, som refererer til formelen som brukes til å beregne RMS. RMS-målingen er i hovedsak definert av de gjennomsnittlige lydstyrkenivåene gjennom et spor eller et lydklipp. RMS-nivået ble lenge brukt som standard, men er nå erstattet av LUFS-verdier når det gjelder å produsere mastere som høres behagelige ut på strømmeutganger.

Måling av RMS

En RMS-måler beregner den gjennomsnittlige signaleffekten til et lydklipp. Du bruker sannsynligvis fortsatt RMS-målere når du mikser musikk, selv om du fortsatt trenger LUFS-målere gjennom hele masteringsprosessen. Du finner for eksempel RMS-måling i Ableton Live:

Den mørkegrønne fargen representerer RMS-toppnivå, og den lysegrønne viser gjennomsnittlig RMS-lydstyrke over tid.

Hva er LUFS?

Hva er egentlig LUFS? Denne relativt nye måleformen er den nye gylne standarden for måling av loudness. Det står for loudness-enheter i forhold til full skala. Du kan også se LUFS uttrykt som LKFS, som står for loudness, K-vektet, relativt til full skala. Disse begrepene er synonymer for hverandre, selv om uttrykket LUFS er mer vanlig.

LUFS ligner på RMS ved at de tar hensyn til gjennomsnittlig lydstyrke. LUFS tar imidlertid også hensyn til opplevd lydstyrke når de måler lydstyrke. Opplevd lydstyrke er basert på hvordan mennesker naturlig hører lyd.

Siden den menneskelige oppfatningen kan påvirke lydnivået og følelsen av et lydsignal, er LUFS vanligvis standardmålemetoden. Kort sagt måler LUFS gjennomsnittlig lydstyrke, samtidig som det tas hensyn til hvordan vi oppfatter lyden.

Måling av LUFS

LUFS kan uttrykke et loudness-område gjennom integrert loudness eller kortsiktig LUFS. LUFS' integrerte loudness er utformet for å beregne den gjennomsnittlige effekten eller loudness-verdien over et spesifisert lydutdrag. Kortsiktig LUFS-avlesning, derimot, viser LUFS-toppverdiene i øyeblikket.

Du kan måle LUFS ved å bruke en LUFs-meter til å måle loudness i DAW-en din. Disse målerne tar inn det gjennomsnittlige volumnivået for den angitte seksjonen og lager en avlesning basert på Fletcher Munson-kurven:

Dette beskriver nøyaktig hvordan det menneskelige øret oppfatter et lydsignal i hele frekvensspekteret. På grunn av måten lydbølgene treffer ørene våre på, er det visse frekvenser som er lettere for oss å oppfatte. For eksempel hører vi naturlig nok mellomfrekvenser høyere enn svært lave eller høye lyder.

Derfor vil en perfekt "balansert miks" ikke nødvendigvis høres balansert ut for det menneskelige øret, siden vi hører mellomtonelyder høyere. Vår oppfatning av lydnivåer endres basert på frekvens eller tonehøyde, og det er derfor LUFS er så viktig.

Mastering og krigen om lydstyrke

For å forstå utviklingen av RMS og LUFS må vi ta oss tid til å forstå loudness-krigen. Før strømmetjenestene ble populære, bestemte mange lydteknikere seg for å begynne å mastere låtene sine på høyest mulig desibelnivå. Tanken bak dette var at vi generelt oppfatter lyd som er høyere som bedre, så jo høyere sangen er, desto mer vil den skille seg ut blant resten av musikkbiblioteket ditt.

Lydstyrkekrigen bidro sannsynligvis også til en del hørselstap, siden lytterne ble tvunget til å justere lydnivået manuelt, siden det kunne være helt forskjellig fra et spor til det neste.

Heldigvis har strømmetjenester som Apple Music og Spotify gjort noe med dette ved å skape en prosess som kalles normalisering. I dag justerer strømmeplattformene LUFS-nivået på musikken algoritmisk, slik at de enkelte sporene ikke varierer så mye i desibel, uavhengig av hvilken sjanger du lytter til. Lytterne kan også nyte godt av et større dynamisk spekter, siden låtene ikke blir knust av overdreven komprimering gjennom masteringsprosessen.

Dette har endret atmosfæren i musikkproduksjonen og bidratt til mer dynamiske mikser og mastere. Her er en rask graf over LUFS-normalisering etter strømmekanal som referanse:

Bare av denne grunn er det utrolig viktig for musikere og lydteknikere å være bevisst på lydstyrken gjennom hele produksjonsprosessen. Disse maksimale nivåstandardene som strømmeplattformene har satt, vil bare bli brukt under masteringsprosessen, men med et utjevnet lyttelandskap har LUFS effektivt oppdatert måten vi skaper musikk på til det bedre. En låt er ikke bra fordi den er høy, den er bra fordi den er en utmerket låt.

RMS og LUFS: Hvilken er best?

Så, bør du måle lyd med RMS eller LUFS? Kort sagt, det kommer an på. LUFS-standarden er allment akseptert som det gylne fyrtårnet på tvers av TV-, film-, musikk- og radiostasjoner. Hvis du mastrerer i dag, er det ingen vei utenom å bruke LUFS-måling. Til syvende og sist er dette til det beste, siden LUFS-normalisering har revitalisert det dynamiske området i lyd og gitt en jevnere lytteopplevelse for den vanlige lytteren.

Når det er sagt, er LUFS fortsatt relativt nytt når man sammenligner RMS vs. LUFS. RMS-nivåer kan fortsatt være en nyttig måling under produksjon og miksing. LUFS er kanskje det beste målesystemet siden det tar hensyn til begrensningene i den menneskelige hørselen, men det betyr ikke at du ikke bør forstå RMS-nivåer og LUFS-skalaen.

RMS og LUFS er derfor begge verdifulle former for loudness-enheter. Selv om hver loudness-måling har sitt eget bruksområde, er begge begrepene viktige å forstå enten du jobber i film-, TV-, radio- eller musikkbransjen.