Mastering er et viktig trinn i arbeidet med å skape profesjonell lyd. Det er tross alt det siste trinnet i lydproduksjonsprosessen, der lydteknikerne gir låtene den siste finpussen før de sendes til radioen.
Mange nybegynnere sliter imidlertid med å lage sin første signalkjede for mastering. Heldigvis er ikke masteringsprosessen så komplisert - det krever bare noen viktige verktøy og mye øvelse. Nedenfor beskriver vi en grunnleggende masteringskjede, slik at du kan få miksen din til å låte fantastisk.
Hva er mastering?
Du må forstå målene med mastering grundig for å kunne forbedre sporene dine på riktig måte. Generelt sett har masteringsprosessen som mål å produsere en mer balansert, forbedret versjon av den endelige miksen din som er klar til å spilles av på radio og andre kanaler. En lydtekniker bruker verktøy som stereobilde, flerbåndskompresjon og en dynamisk EQ for å gjøre subtile, men viktige endringer slik at en låt kan høres best mulig ut når den testes på en rekke ulike lydutganger og avspillingsenheter.
Mastering er vanligvis en mer teknisk prosess enn miksing, der du ikke tar like mange kreative avgjørelser. I stedet bruker masteringsteknikeren sine masteringskjeder til å heve lyden som allerede er etablert i en velbalansert miks. En låt som er riktig mastret, vil ha en mer eller mindre jevn fordeling når den analyseres gjennom et frekvensspektrum, og høres generelt bra ut når man lytter til den på strømmetjenester, bilradioer, klubbstereoer osv.
Hva er en masteringssignalkjede?
Selv om du planlegger å overlate miksene dine til en masteringingeniør eller til programvare som Emastered, er det lurt å ha en grunnleggende forståelse av hvordan prosessen fungerer for å kunne påvirke miksen din. En masteringssignalkjede er ganske enkelt en måte å kategorisere rekkefølgen på masteringsplugins i en masteringsteknikerens masteringøkt. Signalkjedene kan variere i rekkefølge fra en tekniker til en annen, men som regel inneholder de samme type plugins som er essensielle i en masteringkjede.
Hvordan bygge din masteringssignalkjede: En trinnvis veiledning
Er du klar til å lage din egen masteringskjede i DAW-en din? Ta med deg mastering-pluginene dine, så setter vi i gang!
- Gain Staging
- EQ Clean Up
- Multibånd og limkompresjon
- Tonal forbedring
- Stereobilder
- Begrensning
- Måling
1. Sørg for at du har et godt fundament for signalkjeden med gain staging
Før du begynner å legge til plugins i masteringskjeden, er det viktig å huske på gain staging. Selv om dette begrepet kan høres forvirrende ut, er det i bunn og grunn en måte å overvåke lydutgangsnivåene på for å unngå å utvikle ubehagelig forvrengning gjennom hele lydproduksjonsprosessen. Miksingen din skal ikke klippe eller produsere uønsket forvrengning, noe som vanligvis betyr at den totale amplituden ikke skal overstige 0 dB i den digitale verdenen.
Husk at mastring innebærer mer komprimering og mer aggressiv limiting, så det er viktig å gi deg selv eller masteringsteknikeren din det som kalles headroom. Ideelt sett bør loudness-målerne vise et sted mellom -18 og -3 dB før du sender lyden din til mastring. Hvis du ikke tar deg tid til å unngå klipping i miksen din, er det umulig å utføre profesjonell mastring. Hvis du har problemer med å analysere de ekte peak- eller loudness-målerne, kan du bruke en gain staging-plugin på masterbussen for å gjøre det enklere å se hvilke høye, midtre eller lave frekvenser som må reduseres.
Det kan også være nyttig for masteringsteknikere å be om referansespor fra artisten eller produsenten. På denne måten kan de aktivt sammenligne masteren sin med det ønskede målet. Den beste mastringen er en informert, tilpasningsdyktig mastring som tilpasser seg musikkens behov, i stedet for å blindt binde seg til de samme innstillingene og plugin-kjeden miks etter miks.
2. EQ-opprydding
Selv om plasseringen av EQ-en i masteringskjeden er subjektiv (slik det er med alle plugins), er det viktig å EQe masteren for å skape en så jevn tonal balanse som mulig. Alle endringer som gjøres med EQ-en skal bidra til å jevne ut frekvensområdene i miksen uten at det går på bekostning av den kraftige lyden og dynamikken som skapes i miksen.
Disse endringene bør være ganske subtile - hvis du må EQe ut mer enn 3 desibel av høye frekvenser, mellomfrekvenser eller lave frekvenser, er det sannsynligvis et tegn på at det er et problem med miksen. Faktisk bør man i størst mulig grad ta tak i de feilaktige frekvensene i miksen, siden mastering først og fremst tjener til å forsterke valgene som er gjort i mikseprosessen, snarere enn å omgå dem.
Det er også mulig at masterbussen din vil ha flere EQ-er i hele masteringskjeden. For eksempel kan en harmonisk forvrengningsplugin få frem en ønsket lyd på en naturlig måte i én del av frekvensspekteret, men skape problemfrekvenser i en annen del av frekvensresponsen. For å motvirke dette kan det derfor være nødvendig å bruke en EQ etter den harmoniske forvrengningspluginen, selv om du allerede har brukt en EQ tidligere.
Som du kanskje har lagt merke til, finnes det ingen regler for mastering som er hugget i stein, bare generelle prinsipper som kan brukes i prosessen. Teknikken din bør i stor grad være individuell for hver låt.
I denne fasen av prosessen kan du også bruke verktøy som en de-esser for å rydde opp i unødvendige høye frekvenser. Også her må du være varsom - hvis du komprimerer høye frekvenser for hardt med en de-esser, kan det føre til overkomprimering av miksen, slik at du ofrer dynamikken i lyden. Fremfor alt bør du stole på ørene og måleinstrumentene dine når du skal finne problemområder under effektbehandlingen.
3. Multibånd og limkomprimering
Mye av masteringskunsten kan spores tilbake til kompresjon. Enten det dreier seg om dynamisk parallellkompresjon, limkompresjon eller kompresjon for å produsere subtil, harmonisk forvrengning, handler det om å senke de mest høylytte delene av et spor og forsterke de mindre hørbare delene av en miks for å hjelpe deg med å skape en følelse av mer volum som er konsistent gjennom hele sporet.
Kompresjonsinnstillingene dine bør justeres slik at du får en mer konsistent lyd uten å ofre for mye av dynamikken din. Det er også lurt å bruke forskjellige typer kompresjon. En limkompressor kan for eksempel brukes til å få de enkelte delene til å "henge bedre sammen", mens en flerbåndskompressor kan forsterke visse deler av frekvensspekteret. Husk at strømmetjenester ofte legger til en viss grad av komprimering i sanger for å gi en mer konsistent lytteopplevelse, så det kan være lurt å justere etter denne regelen.
4. Tonal forbedring
Du kan også oppleve at visse kompressorer emulerer en rørlyd, gir farge til miksen din eller produserer tape-emulering gjennom metning. Disse mer kreative kompressorene kan også brukes til å få frem de beste delene av et spor, selv om alt bør brukes sparsomt for å unngå å utslette den generelle lyden. Noen ganger er det ikke nødvendig å legge til harmonisk forvrengning, men de beste masteringteknikerne vet hvordan de skal tilføre litt ekstra krydder når det trengs.
5. Stereobilder
Selv om dette trinnet er valgfritt, vil en masteringstekniker ofte bruke en imaging-plugin for å øke den oppfattede stereobredden til en lyd. Stereoekspansjon kan bidra til at musikken føles mer oppslukende og altomfattende, selv om du må være forsiktig for å unngå å utvikle utilsiktede faseproblemer. Ved hjelp av en korrelasjonsmåler kan du raskt identifisere disse problempunktene.
På den andre siden kan det hende at noen lydteknikere ønsker å begrense stereofeltet for å hjelpe en låt til å eksistere i et helt bestemt lydrom. Uansett bør du sjekke monokompatibiliteten for å sikre at faseproblemer fanges opp før du sender ut masteren.
6. Begrensning
Den siste delen av masteringsprosessen er limitering. Du kan tenke på en limiter som en ultrasterk kompressor, og de beste masteringsproffene vet at disse kraftige verktøyene bør brukes forsiktig og forsiktig på et spor. Når du limiterer, bør du sikte mot en reduksjon av forsterkningen på ca. 2-3 dB. Ulike musikksjangre kan imidlertid ha behov for en mer eller mindre komprimert lyd, så sørg for at du er oppdatert på standardene for de ulike sporene. Sporet ditt skal høres konsistent og forbedret ut uten å miste dynamisk kraft (du vil legge merke til at dette er veldig likt prosesseringsmetoden som brukes på kompressorer).
7. Måling
Det siste trinnet i mastringen er å sjekke masteren for å sikre at den overholder alle nødvendige standarder for avspillingsuttak. Du trenger at sporet ditt ligger et sted mellom -16 og -20 LUFS. Du kan også bruke true peak-målere for å finne ut om sporet ditt vil klippe når det spilles av på analogt utstyr kontra digitalt. Det er også en god idé å sjekke korrelasjonsmålerne på masteren din. Hvis låten ligger mer mot -1 enn +1, har du dessverre noen tidligere problemer du må gå tilbake og ta tak i.
Det er lurt å teste masteren din ved avspilling gjennom både digitale og fysiske utganger for å fange opp eventuelle lydmessige feil. Når du har fullført denne stammen, har du fullført din første master!
Husk at den beste masteringspraksisen følger musikkens behov. Prosessering kan ikke kokes ned til én objektiv metode, siden det er umulig å kategorisere alle miksene i musikken i det samme lydrommet. Fokuser på å skape balanse og forbedre hver eneste miks du jobber med når du mastrer musikk.
Mestring av vanlige spørsmål
Hvis du fortsatt har problemer med å forstå hvordan du bygger opp en masteringskjede, har vi samlet en rekke vanlige spørsmål og svar for å hjelpe deg med å forstå det.
Hva bør være med i en masteringskjede?
Akkurat som miksing kan mastering være svært subjektivt. Med det i bakhodet har masteringskjeder vanligvis et par plugin-grupper til felles: Dette inkluderer kompressorer, EQ-er, limitere og potensielt plugins for stereobilde og andre kreative verktøy som exciters. Plugins er ikke det eneste viktige aspektet ved kjeden, det er også viktig å finne ut hvilken rekkefølge man foretrekker.
Hvor hører excitatoren hjemme i masteringskjeden?
Dette er et spørsmål om personlige preferanser, men mange teknikere foretrekker å bruke dette kreative, ofte valgfrie verktøyet mot slutten av signalkjeden. Husk at excitatorer også kan brukes i mikseprosessen på individuelle stems i stedet for på hele miksen.
Bør du komprimere eller EQ først?
Spørsmålet om kompresjon eller EQ først er svært subjektivt og avhenger av miksens kontekst. Når det er sagt, kan det være fornuftig å bruke en subtraktiv EQ først, siden eventuelle harde frekvenser som komprimeres, bare vil bli forsterket. Det er imidlertid ikke uvanlig at EQ-er kommer før og etter en kompressor, avhengig av situasjonen.
Hvor setter du begrenseren på et kjede?
En limiter bør være det siste trinnet i masteringskjeden. Du kan tenke på en limiter som en ultrakraftig kompressor. Derfor bør en limiter brukes sparsomt, slik at miksen din blir forsterket, men fortsatt dynamisk. Du må også holde et øye med nivåene, slik at du kan levere masteren på riktig måte til strømmeplattformene.
Når bør jeg bruke en eksitator?
En exciter er en plugin som tilfører subtil harmonisk forvrengning til en miks for å få en del eller seksjon av frekvensspekteret mer frem i lydbildet. Du trenger ikke nødvendigvis å bruke en exciter i masteringskjeden, men det kan være lurt å bruke den før eventuelle EQ-er, i tilfelle exciteren fører til uønskede frekvenser.
Hvilke plugins bør jeg bruke til mastering?
Hvilke plugins du bruker til mastering, er et spørsmål om personlige preferanser. Når det er sagt, bør du bruke kompressorer, EQ-er, eventuelt saturatorer, stereobreddeverktøy og begrensere. De fleste grunnleggende versjonene av masteringsplugins følger gratis med nesten alle populære DAW-er.
En låts master er bare så god som masteringssignalkjeden og teknikeren bak den. Forhåpentligvis gjør denne trinnvise veiledningen det enklere for deg å få dine egne låter til å låte bra, og at du kan bruke den i hele musikkproduksjonsprosessen. God mastring!
