Miksing. Det er en rekke kreative og tekniske beslutninger med ett mål for øyet: å levere en helt fantastisk miks.

Med denne perfeksjonens hanske over hodet er det lett å bli fastlåst i hver eneste beslutning du tar underveis. Skal snaren ha 1,5 dB boost ved 2k, eller litt mer? Hva med angrepet på basskompressoren?

Før du vet ordet av det, er du fortapt i et hav av valgmuligheter, og hele miksen høres litt under pari ut.

Men hva om det fantes en annen måte? En miksestrategi som gir en mer effektiv arbeidsflyt til kunstformen?

Det er det. Og det kalles top down-miksing. Enten du er en nybegynner med begrensede mikseferdigheter eller en gammel proff innen musikkproduksjon, kan du garantert lære noe av denne miksemetoden som mange teknikere foretrekker.

Vi skal se nærmere på top down-mikseteknikken og gå gjennom prosessen trinn for trinn.

Så start DAW-en din, og gjør deg klar for en annerledes tilnærming til miksing!

Hva er Top Down Mixing?

Ved "konvensjonell" miksing (eller "bottom up"-miksing) vil en tekniker vanligvis starte med grunnmuren i sporet - tenk bass, trommer og rytmiske instrumenter.

Når dette fundamentet er lagt, legges de melodiske og mellom- og høyfrekvente instrumentene på toppen, og justeres for klarhet og gjennomslagskraft. Hvert lag bygger på en veldefinert base, slik at man oppnår en ryddig og velbalansert miks. I hvert fall i teorien.

Å jobbe på denne måten kan føre til at du gjetter på valgene dine og tenker altfor analytisk, spesielt hvis du er en uerfaren mikser. Den endelige miksen kan ende opp med å høres steril ut, og den kan mangle den emosjonelle effekten sangen fortjener.

En top down-miksing tar denne arbeidsflyten og snur den på hodet. Med utgangspunkt i det store bildet bruker lydteknikeren de store linjene i miksebussen for å få den generelle lyden og stemningen i låten på plass.

Deretter får undermikser og instrumentgrupper sin del av sausen, før oppmerksomheten rettes mot eventuelle enkeltspor som trenger bearbeiding.

Hva Top Down Mixing IKKE er

Det kan høres litt ut som mastering å bruke miks-bussprosessering. Men det er definitivt ikke det som er top down-tilnærmingen.

Ja, en masteringstekniker vil bearbeide miksen som helhet, men mastering er mye mer enn bare å sette en limiter på stereobussen og si at det er over. Det er metadata som skal klargjøres, og man må for eksempel sørge for at sporet spilles av på samme måte på forskjellige lydsystemer.

Så selv om top down-miksing har en tilnærming som ligner på arbeidsflyten for mastering, må du ikke la deg lure til å tro at det er en one stop shop for miksing og mastering.

Fordeler med Top Down-miksing

Så hvorfor foretrekker mange miksere top down-mikseteknikker?

Hastighet

En av de største fordelene med top down-mikseprosessen er hastigheten. Når du fokuserer på den samlede miksen på miksebussstadiet, bruker du mindre tid på å fikle med enkeltspor, og du kan jobbe raskt for å få miksen til å sitte.

Ved å gjøre brede valg på masterbussstadiet er det dessuten mindre justeringer som må gjøres på enkeltspornivå, noe som resulterer i en mer effektiv arbeidsflyt.

Forbedret CPU-effektivitet

Fokus på den samlede lyden fra masterkanalen betyr færre plugins på de enkelte sporene. Og færre plugins betyr mindre belastning på prosessorkraften til "pooteren".

Bedre beslutningstaking

Når man mikser nedenfra og opp, er det lett å bli sittende fast i en analyselammelse; man blir besatt av ett instrument og gjør aldri noen reelle fremskritt med det totale lydbildet.

Når du jobber baklengs med top down-miksing, er det mye mindre sannsynlig at dette skjer.

Emosjonell autentisitet

Når du mikser ovenfra og ned, jobber du med magefølelsen din og fokuserer på den emosjonelle summen av alle sporene. Du kommer til kjernen av låten, i stedet for å være overdrevent analytisk når det gjelder tidskonstanter på individuelle mikkelementer.

Følg visjonen

Hvis du er miksingeniør og jobber ut fra en økt du har fått tilsendt av en kunde, er det mye enklere å følge kundens visjon for sporet når du mikser ovenfra og ned.

Lær deg utstyret ditt

Ved å bruke en kompressor på en trommebuss kan du høre noe av hva den er i stand til. Men bruk den på masterbussen med hele tonespekteret i sangen kjørende gjennom den, og du vil få en fantastisk følelse av hva den kan gjøre.

Top down-miksing kan være en utmerket måte å lære seg hvordan plugins fungerer!

Ulemper med Top Down-miksing

For hvert yin finnes det et yang, og top down-miksing har sine ulemper.

Søppel inn, søppel ut

For at top down-miksing skal fungere, må de enkelte sporene være godt innspilt. Å gjøre store EQ-bevegelser på masterbussen kommer ikke til å fikse jordsløyfer, summing eller andre lydanomalier. Hvis du skal mikse en økt som er dårlig innspilt (og forutsatt at du ikke kan be om en ny innspilling), må du gå motsatt vei og mikse nedenfra og opp.

Lett å være hard

Når du mikser ovenfra og ned, kan det være lett å overdrive kompresjonen på miksebussen. Hvis du starter med en kompressor på miksebussen, vil all ytterligere kompresjon som legges til på individuelle spor eller busser, mates inn i denne og skape en glidebane hele veien ned til overprosessering.

Ikke alle sjangre er skapt like

Miksing ovenfra og ned fungerer ikke på alle typer musikkproduksjon. Sanger som har et stort dynamisk område, eller som har ulike stilendringer, vil kanskje ikke dra nytte av denne tilnærmingen.

Pass på stilkene

Hvis du planlegger å lage stems eller alt-mikser for sangen din, må du være klar over at top down-miksing sannsynligvis vil føre til mer arbeid for å sikre at stemmene stemmer overens med den opprinnelige fullstendige miksen.

Kjenn utstyret ditt

Fordi top down-mikseteknikken i så stor grad baserer seg på å føle seg frem gjennom en miks, er det viktig at du kjenner verktøyene du bruker ut og inn. Når du skal velge en plugin, må du ha selvtillit nok til å vite hvorfor du bruker den, og hva den kommer til å gjøre med miksen.

Top Down Mixing - en trinnvis veiledning

La oss gå gjennom en typisk mikseøkt trinn for trinn, slik at du kan se hvordan pølsen blir til.

Trinn 1: Organiser og rut rutene dine

Det første du må gjøre for enhver miks, er å forberede. Organiser de enkelte sporene etter instrumentgruppe, og rut dem inn i undermikser for senere bussprosessering.

I dette eksempelet har jeg laget tre grupper: en trommebuss, en for bassinstrumentene og en synthbuss. Avhengig av hvilket spor du jobber med, kan det være lurt å gå enda lenger og ordne etter funksjon (melodisk, bass, lyddesignelementer osv.).

Jeg liker å fargekode sporene i henhold til gruppen de tilhører, for å gjøre det lettere å finne fram visuelt. Her er trommene røde, bassen gul og busskanalene dyp lilla. Det er en veldig personlig greie, men når du har gjort det mange nok ganger, vil du utvikle ditt eget system for gruppering og sortering.

Hvis du jobber med ditt eget materiale, anbefaler jeg på det sterkeste at du setter opp en mal som du kan jobbe ut fra, slik at du slipper å lage de samme aux-gruppene hver gang.

Trinn 2: Lag en statisk miks

Deretter lager du en statisk m iks ved hjelp av sporfaderne og panoreringspottene. En statisk miks er egentlig et utkast uten noen bussprosessering.

Balanser ut instrumentene, og plasser dem i stereofeltet slik du synes passer. Se opp for klipping, og sørg for å ha rikelig med headroom på miksebussen for å ha plass til senere prosessering. Bruk om nødvendig en plugin for forsterkningsreduksjon på sporene, slik at du kan holde faderne nærmere unity.

Slik høres det ut nå:

Trinn 3: Se etter problemområder

Hvis vi antar at alle sporene stort sett er spilt inn på en god måte, er neste trinn å se etter eventuelle spesifikke problemområder i de enkelte delene.

Det kan for eksempel være å bruke en de-esser for å redusere sibilans, eller en dynamisk EQ for å temme resonansfrekvenser.

Hvis det er noen øyeblikk med tvilsom opptakspraksis, er det nå på tide å fikse dem ved hjelp av lydgjenopprettingsverktøy.

Det er viktig å ta tak i disse problemområdene før du begynner å mikse, slik at du unngår at små problemer blir forsterket av miksebussbehandlingen.

Nå er også et godt tidspunkt å skille ut eventuelle kombinerte spor (hvis mulig). I dette eksempelet var snaren en del av en loop, så jeg har klippet ut alle forekomstene og plassert dem på et eget snare-spor. Det mates fortsatt inn i trommebussen, men jeg kan bruke prosessering på bare snaren, hvis jeg vil.

Trinn 4: Bruk masterbussbehandling

Nå kommer vi til den saftige biten - prosessering av miksebussen!

Komprimering

Begynn med litt lett kompresjon for å lime sammen ting. VCA-kompressorer er et godt valg fordi de gir lim til de forskjellige lydene i miksen, og gir transparent kompresjon uten å drepe transienter.

Ta det rolig her; start med et forhold på 2:1, og ikke vær for hard med angrepet, ellers suger du alt livet ut av miksen. Release-tiden vil avhenge av sangen, men hvis kompressoren din har en "auto"-innstilling, kan du prøve å starte med den.

Sikt på en liten reduksjon av forsterkningen - mellom -2 og -4 dB i de høyeste delene av miksen.

EQ

Se deretter om miksen din trenger en EQ for å jevne ut ting. Bruk alltid en EQ med vilje - ikke bare smekk den på for sakens skyld.

I det minste vil du sannsynligvis bruke et høypassfilter for å fjerne alt under 30 Hz. Prøv også å legge til høy- og lavhyller i øvre og nedre ende for å legge til litt glans, og kanskje en forsiktig dukkert rundt 150-250 Hz for å fjerne gjørme.

Bruk alltid ørene, og bruk brede grep i stedet for kirurgiske.

I tillegg kan det være lurt å bruke litt subtil rør- eller båndmetning for å sette en siste farge på lyden.

Trinn 5: Bruk gruppemiksbehandling

Deretter går du videre til gruppene/undermiksen. Det er lurt å begynne med trommene, og deretter gå videre til eventuelle andre rytmiske deler, før du tar tak i harmonisk og melodisk innhold.

På dette eksempelet har jeg lagt til både seriell og parallell kompresjon på trommebussen for å få litt ekstra trøkk. Jeg har valgt å bruke en ekstra aux til parallellkompresjonen i dette tilfellet, men effekten kan også oppnås ved å sette inn en kompressor på trommebussen og justere miksereguleringen etter smak og behag.

På synthbussen har jeg lagt til et lavpassfilter for å gi plass til de dype subene i basssporet.

Til slutt har jeg lagt til litt kompresjon på bassbussen, sidekjedet til trommene.

Når du jobber med grupper (eller enkeltspor), bør du alltid mikse i sammenheng. Hvis du trenger å høre gruppen du jobber med tydeligere, kan du senke volumet på de andre delene slik at du fortsatt kan høre hva som skjer i miksen som helhet.

Trinn 6: Arbeid med individuelle spor

Ting begynner å ta form, men jeg vil gjøre et par justeringer for å hjelpe det hele på vei.

Trommene har et klikk fra kicken som begynner å gå meg på nervene, så jeg kommer til å temme det ved hjelp av litt EQ. Jeg skal også legge til en gated romklang på skarptromma (for hvem elsker ikke 80-tallet?).

Andre finpuss inkluderer litt panoreringsautomasjon på et av synthsporene, og litt romklang på toms og hi hat-delen.

Trinn 7: Begrensning av miksebusser

Til slutt går vi tilbake til miksebussen og legger til en limiter for en siste finpuss. Målet her er å gi et inntrykk av hvordan låten vil høres ut når den er ferdig mastret og presset høyere. Prosessen er ikke ekte mastring, men hvis du skal levere til en kunde, eller bare vil ha en rask og skitten idé om hvordan sluttresultatet vil høres ut, er det et godt trekk.

Her har jeg lagt FabFilters Pro-L limiter til stereobussen og gått for rundt -4 dB i gain-reduksjon.

Når du er fornøyd med innstillingene, er det lurt å gjøre én miks med limiter og én uten. På den måten vet de hva du sikter mot hvis du sender sporet til en masteringstekniker.

Tips og triks for Top Down-miksing

Bruk ørene dine

Ideen med top down-miksing er å jobbe raskt, så ikke stress med hva som er de "riktige" innstillingene for en bestemt plugin. I stedet bør du velge det som høres riktig ut for deg.

Jobb smartere, ikke hardere

Hvis du har mange spor med mange forskjellige toner, kan det være at det er bedre å mikse inn i stereobussen ved å leke deg med gruppeprosessering. Hvis sangen du jobber med er enkel, kan du derimot prøve å mikse i selve stereobussen.

Gjør store grep

Ikke vær redd for å være aggressiv med innstillingene dine. Siden du leker deg på toppen av miksebussen, kan du tillate deg å være mer eventyrlysten med prosesseringen enn hvis du jobber på spornivå.

Ha gain staging i tankene

Sørg for at de enkelte sporene ikke er for varme (eller for stille). Du bør ha mellom -4 og -6 dB headroom på den endelige miksen for å ta høyde for masteringsprosessen, og siden miksebussbehandlingen vil øke det totale nivået, er det smart å justere gain-trinnet tilsvarende før du starter top down-miksen.

Konklusjon

Som musikkprodusent er det alltid verdt å prøve ut nye teknikker og triks for å se hvordan de kan påvirke arbeidet ditt. Jeg oppfordrer deg til å prøve top down-mikseprosessen et par ganger; du vet aldri hva du kan lære!

Gå nå ut og bland musikken!